Denne artikkelen vil ta for seg temaet Belojesjøen, som har fått aktualitet i nyere tid på grunn av dets innvirkning på samfunnet. Ulike aspekter knyttet til Belojesjøen vil bli utforsket, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på ulike områder, inkludert dens implikasjoner i menneskers daglige liv. De ulike perspektivene som finnes rundt Belojesjøen vil bli analysert, samt mulige utfordringer og muligheter det representerer. Denne artikkelen søker å utdype kunnskapen om Belojesjøen og generere refleksjon over dens betydning i den aktuelle konteksten.
Belojesjøen | |||
---|---|---|---|
Озеро Белое | |||
![]() | |||
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Vologda oblast | ||
Areal | 1 130 km²[1] | ||
Høyde | 113 moh. | ||
Lengde | 46 km | ||
Bredde | 33 km | ||
Dybde | 33 m (maks) | ||
Nedbørfelt | 14 000 km²[1] | ||
Vassdrag | Volga | ||
Tilløp | Kovzja, Kema, Megra | ||
Utløp | Sjeksna | ||
Posisjon | |||
![]() Belojesjøen 60°10′00″N 37°38′00″Ø | |||
Belojesjøen (russisk: Озеро Белое – Ozero Beloje) er en innsjø i Vologda oblast i Russland. Innsjøen er sirkelformet, med en diameter på omtrent 46 km. Maksimal dybde er 33 meter. Største tilløpselver er Kovzja, Kema og Megra. Sjøen har utløp via elva Sjeksna, som renner mot Rybinskreservoaret i Volgas nedbørfelt. Innsjøen inngår i Volga-Østersjøkanalen. Belozersk, en av Russlands eldste byer, ligger ved Belojesjøens bredder.