I dagens verden har Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets implikasjoner i hverdagen eller dets relevans i historien, har Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark posisjonert seg som et sentralt punkt i aktuelle diskusjoner og debatter. Når vi utforsker dette emnet videre, er det viktig å analysere alle dets fasetter og vurdere dets innflytelse på ulike aspekter av livene våre. Denne artikkelen søker å fordype seg i Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark fra forskjellige perspektiver og tilby en bred og fullstendig visjon om dens betydning og relevans i dagens verden.
Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Belarus | ||
Ligger i | Brest voblasts | ||
Areal | 1 500 kvadratkilometer | ||
Opprettet | 1991[1] | ||
![]() Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark 52°26′N 23°49′Ø | |||
Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark (belarusisk: Нацыянальны парк Белавежская пушча) er en nasjonalpark i Belarus. Den grenser til den polske Białowieża nasjonalpark. Den ligger i Brestregionen, 340 kilometer sørvest for Minsk, 60 kilometer nord for Brest og 20 kilometer fra Kamjanets.
Belavezjskaja Pusjtsja ble et statlig reservat i 1939. Den belarusiske delen ble den av UNESCOs verdensarv i 1992.[2]
Belarus’ bevaringsprogram för 2016–2020 hadde som mål å ha en sammenlagt levekraftig visentpopulasjon i landet på minst 1 500 dyr.
I hele Belarus ble bestanden av visent ved årsskiftet 2018/2019 beregnet til 1 886 individer. Disse er i elleve populasjoner (Belavezjskaja, Borisovsko-Berezina, Ozeranskaja, Naliboki, Polesskaja, Osipovitsjskaja, Ozerskaja, Lyaskovitsjskaja, Naidjanskaja, Krasnoborskaja, Dyatlovskaja). De største antallene var i Belavezjskaja (567), Osipovitsjskaja (456) oj Ozerskaja (315).[3]