Bayerns kronregalier
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Bayerns kronregalier, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn har Bayerns kronregalier vært gjenstand for dybdestudier og analyser. Opp gjennom historien har Bayerns kronregalier spilt en avgjørende rolle på ulike felt, fra kultur til politikk, vitenskap og teknologi. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å kaste lys over mysteriene og kompleksiteten rundt Bayerns kronregalier, og tilby en omfattende oversikt som lar våre lesere bedre forstå betydningen og innvirkningen på den moderne verden.
Bayerns kronregalier er kronjuvelene som ble brukt i Kongeriket Bayern fra 1806 til 1918. I 1806 gav Napoléon Bonaparte det daværende Hertugdømmet Bayern, som var alliert med Frankrike, status som kongerike, i forbindelse med sin nytegning av Europakartet. Den tidligere hertugen av Bayern, og fra 1806 den første kongen av Bayern, Maximilian I av Bayern, fikk derfor laget et sett med nye bayerske kronjuveler.[1]
Regaliene omfatter
- Bayerns kongekrone, med rubiner, diamanter, smaragder, safirer og perler
- Bayerns dronningkrone, laget for Karoline av Baden, med store perler og diamanter.
- Bayerns rikssverd, 96 cm. langt
- Bayerns rikseple, i rent gull
- Bayerns scepter, 89 cm. langt og utsmykket med briljanter, smaragder og safirer, med en liten rundt krone på toppen[1]
Kongeriket Bayern ble en forbundsstat i Det tyske rike (nasjonalstaten Tyskland) i 1871, men fortsatte som eget kongerike. I 1918 ble Bayern republikk og skiftet navn til Fristaten Bayern.
Kronregaliene er utstilt i skattkammeret i Den kongelige residens i München.[1]
Referanser
- ^ a b c «Bayerische Schlösserverwaltung | Residenz München | Schatzkammer | Bildergalerie». www.residenz-muenchen.de. Besøkt 11. mars 2025.