I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Batikk. Enten vi snakker om historie, vitenskap, teknologi, kunst eller et hvilket som helst annet felt, spiller Batikk en grunnleggende rolle i vår forståelse av verden rundt oss. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Batikk vært gjenstand for studier og debatt, og skapt stor interesse og innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Batikk, med sikte på å tilby et omfattende og helhetlig syn på dette relevante og spennende emnet.
Batikk er en samlebetegnelse på teknikker for farging av tøy hvor man bretter, vrir, knøvler eller på andre måter former et tekstil eller plagg med tråd eller strikk, for så å farge det. Ved å gjøre dette gjør man at tekstilet delvis farges og delvis forblir ufarget[1]. Teknikken stammer fra den japanske teknikken kanoko shibori.[2]
I knytebatikk snurres stram tråd rundt deler av tøystykket og den stramme tråden hindrer at fargen når til deler av tøyet.
Med voksbatikk legges (bi)voks på de delene av tøystykket som ikke skal farges. Ved å veksle mellom å legge på voks og i fargebad kan man få fram flerfargede mønstre. Voksen fjernes når fargingen er ferdig.
Den engelske termen for det vi på norsk kaller batikk er tie-dye, altså knytebatikk, og dette er et begrep som ble oppfunnet på 1960-tallet i USA, mens batikk i seg selv egentlig er en javanesisk betegnelse for voksbatikk[3].
Batikkteknikk fikk sitt gjennombrudd i vestlig mote med den psykedeliske batikkbruken, gjort kjent av artister som Janis Joplin og John Sebastian[4].