Bastion
I dagens verden har Bastion blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og innflytelse dekker ulike områder, og påvirker både samfunnet som helhet og mer spesifikke aspekter av dagliglivet. Siden dens fremvekst har Bastion utløst en rekke debatter og refleksjoner rundt dens betydning, dens implikasjoner og dens mulige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Bastion spiller i samtidsverdenen, analysere dens relevans i ulike kontekster og dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv.
.jpg)
En bastion (fra italiensk: bastire: «å bygge») er en fremskutt plattform for artilleri i en befestning eller en forsvarslinje på eldre befestninger.[1] Disse oppsto som følge av den militærteknologiske utviklingen hvor festningsmurene ble gjort rette med fremskutte posisjoner for artilleriet. Slik kunne kanonene treffe mål i en større vinkel enn om de hadde stått inne i muren. Mellomrommet mellom bastionene var så langt at kanonenes rekkevidde dekket hele siden.
Utover 1600-tallet ble denne befestningsformen videre utviklet. Den mest berømte franske fortifikationsingeniøren var Sébastien Le Prestre bedre kjent som «Vauban».
Referanser
- ^ Verneplan 2006, s. 105
Litteratur
- Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten festning (på Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 8279720308.