I denne artikkelen vil vi utforske temaet Basilica Minor i dybden, analysere dets opprinnelse, innvirkning på samfunnet og mulige implikasjoner for fremtiden. Basilica Minor er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og amatører, og har skapt debatter og diskusjoner på ulike kunnskapsområder. Gjennom årene har Basilica Minor betydd forskjellige ting for forskjellige mennesker, og utviklet seg og tilpasset seg etter hvert som verden endrer seg. Med denne artikkelen søker vi å belyse Basilica Minor og gi en omfattende oversikt som lar våre lesere bedre forstå dens betydning og relevans i dag.
Basilica Minor, det vil si Mindre basilika er en tittel innen den katolske kirke som gis som æresbetegelse til visse kirkebygninger som av historiske eller andre grunner nyter en særlig status.[1] Disse kirker er ofte eksempte, det vil si unntatt, fra deler av den ordinære kirkelige jurisdiksjon.
I 2013 var det i verden 1 689 mindre basilikaer og fire større basilikaer (Basilica Maior).[2]
De pavelige mindre basilikaer er tre til antallet: San Lorenzo fuori le Mura (Roma), Sankt-Frans-basilikaen (Assisi) og Santa Maria degli Angeli (Assisi).
De pontifikale mindre basilikaer er fire til antallet: San Nicola (Bari), Basilica della Santa Casa (Loreto), Sant'Antonio di Padova (Padova) og Santuario della Beata Vergine del Rosario di Pompei (Pompei).
Blant de mindre basilikaer kan nevnes Sacré-Cœur i Paris og Sagrada Família i Barcelona.