I dagens verden har Baptisterium tatt en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Enten gjennom sin innflytelse på populærkulturen, sin innvirkning på teknologi eller sin relevans i historien, har Baptisterium blitt et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med sin variasjon av fasetter og sin tilstedeværelse i flere aspekter av dagliglivet, har Baptisterium fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Baptisterium og dens betydning i livene våre, analysere dens relevans i ulike sammenhenger og hvordan den har formet måten vi ser verden på.
Baptisterium (av gresk språk baptisterion, egentlig «svømmebasseng»), dåpskapell, var i antikken og middelalderen en bygning, et eget kapell, med dåpsbasseng hvor dåpen foregikk. Disse var som regel viet Johannes Døperen og oftest runde eller åttekantede og dekket med kuppeltak. I midten fantes en cisterne eller et basseng med vann hvor den nakne dåpskandidaten ble nedsenket tre ganger.
Det eldste kjente baptisteriet, fra rundt 230, ble funnet under utgravninger i Dura-Europos ved Eufrat. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.
Da barnedåpen var blitt vanlig, ble cisternen erstattet av en døpefont. I Italia bygde en lenge baptisterier, og det finnes også en mengde baptisterier i Roma, Firenze, Pisa, Ravenna, Parma og flere andre steder.
Kapellet har en døpefont som er sentralt plassert, eller et dåpsbasseng dersom man praktiserer dåp ved neddykking. Utsmykningen er gjerne knyttet til dåpen, for eksempel avbildninger av Jesu dåp.
Tradisjonelt plasseres dåpskapeller nær inngangen til kirken, for å synliggjøre at dåpen er en inntreden i menigheten.
De eldste baptisteriene var ofte åttekantede. Tallet åtte var i kristen numerologi et symbol på dåpen, da det ble sett som det hellige tallet syv pluss tallet en som symboliserer den ene Gud.