I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bandung, og utforske dens forskjellige fasetter, egenskaper og mulige implikasjoner på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å forstå dens betydning og innflytelse på samfunnet. Gjennom studier, intervjuer og konkrete eksempler vil vi søke å belyse Bandung og dens innvirkning på samtidsverdenen, og tilby leseren en komplett og berikende visjon om dette spennende temaet.
Bandung | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Grunnlagt | 25. september 1810 | ||||
Postnummer | 40111–40973 | ||||
Retningsnummer | 022 | ||||
Areal | 168 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 2 875 673 (2010) | ||||
Bef.tetthet | 17 117,1 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 768 meter | ||||
Nettside | www | ||||
![]() Bandung 6°54′08″S 107°37′08″Ø | |||||
Bandung er en millionby i provinsen Vest-Java på Java i Indonesia. Befolkningen anslås (2005) til 1 700 000.
I kolonitiden ble byen kalt «Javas Paris» på grunn av en europeisk preget kultur og ambiens. Bandung har, likesom f.eks. Miami, en tropisk art-deco-arkitektur.
Bandung ligger i de vakre Parahayanganfjellene, og klimaet er svalere enn i lavlandet, der heten er påtrengende. Siden midten av 1800-tallet har Bandung vært midt i en plantasjeregion.
Bandungkonferansen fant sted her fra 18. til 24. april 1955. Bandung er nå et sentrum for høyere utdannelse, handel og flyindustri.