Banankrigene
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Banankrigene i dybden, analysere dets mest relevante aspekter og dets innvirkning i forskjellige sammenhenger. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, vil vi fordype oss i detaljene som har preget Banankrigene over tid, samt fremtidsperspektivene som er sett for seg rundt dette emnet. Gjennom en flerfaglig tilnærming skal vi undersøke hvordan Banankrigene har påvirket ulike områder, fra kultur til vitenskap, politikk og samfunnet generelt. På samme måte vil vi reflektere over implikasjonene som Banankrigene har hatt på folks daglige liv, så vel som på det globale panoramaet. Til syvende og sist søker denne artikkelen å gi et helhetlig syn på Banankrigene, og gi leseren en dyp og berikende forståelse av dette spennende emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Banankrigene er benevnelsen på USAs militære inngrep i Mellom-Amerika og Karibien i perioden mellom avslutningen på Den spansk-amerikanske krigen (1898) og fram til 1934.
Disse militære aksjonene ble utført av det amerikanske marinekorpset, men ved noe tilfeller ble også hæren og flåten brukt.
Kilde til uttrykket «banankrigene» er de påståtte forbindelsene mellom aksjonene og vern av ulike amerikanske handelsinteresser i regionen. Særlig interessant var det at det amerikanske firmaet United Fruit Company hadde store økonomiske interesser i produksjonen av bananer, tobakk, rørsukker og andre landbruksprodukt i Karibia, Mellom-Amerika og nord i Sør-Amerika.
Amerikanerer som var forkjemper for imperialisme i tiden før den første verdenskrig, argumenterte ofte for at de militære aksjonene hjalp landene i regionen til å få stabilitet. Noen imperialister mente også at aksjonene ikke var omfattende nok.
Motstandere av imperialismen mente at aksjonene var første steg i retning av USA-amerikansk kolonialisme i regionen.
Noen moderne observatører mener at dersom ikke den første verdenskrigen hadde kvalt den amerikanske entusiasmen for internasjonal innblanding, ville aksjonene ha holdt fram og ledet til et utvidet USA-amerikansk koloniimperium med mellomamerikanske stater, enten som en del av USA, slik som Hawaii, eller som amerikanske territorium som Filippinene (den gangen), Puerto Rico og Guam. Dette synspunktet er likevel sterkt omstridt, spesielt fordi USA utførte liknende aksjoner på 1920-tallet og hevdet at det ikke handlet om koloniambisjoner.
Banankrigene endte i 1934 med president Franklin D. Roosevelt sin politikk om godt naboskap, Good Neighbor Policy, uten at det var grunnlagt amerikanske kolonier i regionen.
Involverte land
Litteratur
- Langley, Lester D. (1983). The Banana Wars: United States Intervention in the Caribbean, 1898–1934. University Press of Kentucky. p. 3. ISBN 0-8131-1496-9.