Børskrakk
Børskrakk-problemet er en som har fanget oppmerksomheten til mange i det siste. Dens relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet gjør det til et tema av utbredt interesse. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner har Børskrakk generert debatter, diskusjoner og analyser på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Børskrakk, analysere dens innflytelse på dagens samfunn og reflektere over dens mulige utvikling i fremtiden. Bli med oss på denne oppdagelses- og undersøkelsesreisen rundt Børskrakk.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Børskrakk er en betegnelse som brukes når børsen faller uvanlig mye, som regel på grunn av få kunder slik at selgeren må senke prisene for å få kjøper interessert og dermed få omsatt varen. Dersom det er flere selgere enn kjøpere vil normalt prisen gå ned, og tilsvarende vil prisen stige hvis kjøperne er i flertall. For å omsette en vare på en børs, er en avhengig av å ha både kjøpere og selgere. Når kjøper og selger er enige om en pris blir varen omsatt.
Hvor stort fall et marked skal ha før det kan kalles et krakk, vil variere.
For eksempel, ved krakket på New York-børsen 29. oktober 1929 falt markedet elleve prosent. I juli 1932 nådde markedet bunnen. Da hadde markedet falt 89 prosent fra toppnoteringen før krakket i 1929.
Mindre børskrakk kan oppstå ved at bestemte varesorter faller drastisk i verdi. Et klassisk eksempel er «Tulipankrakket», der prisene for tulipaner var grovt overvurdert. Som en bivirkning, fikk Nederland en større børskrise, fordi spekulantene forsvant og de som hadde penger ble forsiktigere, som det tok tiår å jobbe seg ut av.