Bønsnes
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bønsnes, og utforske dens forskjellige aspekter, opphav og mulige implikasjoner i dagens samfunn. Bønsnes har vært gjenstand for interesse og debatt gjennom årene, og vekket nysgjerrigheten og oppmerksomheten til både eksperter og hobbyfolk. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, dens ulike manifestasjoner i ulike kulturer og dens innvirkning på det personlige og kollektive nivået. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og refleksjonsreise rundt Bønsnes, i håp om å utvide din forståelse og kunnskap om dette spennende temaet.
| Bønsnes | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Bønsnes 60°03′40″N 10°11′53″Ø | |||
Bønsnes er ei grend i Hole kommune, Buskerud. Grenden kan sies å dekke den ytterste odden på Røyse, fra der landskapet på halvøya har sunket ned mot Tyrifjorden. Grenden er mest kjent for sin middelalderkirke, Bønsnes kirke. Ytterst på Bønsnestangen finnes også en kommunal badeplass. Landskapet er preget av jordbruksarealer, der korn- og grønnsakproduksjon er betydelig. Bebyggelsen består for det meste av gårdsbruk og privatboliger.
Bønsnesgårdene
Det finnes også en gård med navnet Bønsnes, første gang nevnt i et diplom fra 1457. Gården ser ut til å være delt alt på den tiden, da den nevnes som Nordre Bønsnes (også kjent som Lille Bønsnes). En annen er Østre Bønsnes (også kjent som Store Bønsnes). Man har antatt at kirken og stedet er oppkalt etter den gamle storgården, som trolig er en urgård.
Professor Hjalmar Falk mente at den opprinnelige navneformen var Bønshusnes. Ordet «bønnehus» ble brukt av oslobispen i 1394 i en sak fra Eidskog. Sagnet fortalte at Olav den hellige hvilte der i 1029 på flukt fra landet. Derfor ble det satt opp et stort kors som var fjernet da bispen var der. Han ville ha et nytt kors reist, og «et bønnehus» like ved for pilegrimene. Dette skulle vedlikeholdes av inntektene fra pilegrimene.[1]
Olav den hellige
Kong Olav Haraldsson, som falt i slaget på Stiklestad i 1030, vokste etter tradisjonen opp hos sin stefar Sigurd Syr på Bønsnes. Han ble helgenkåret i Nidaros i 1031. St. Olavs skrin i Nidarosdomen var et viktig nordisk valfartssted i nær fem hundre år fram til reformasjonen i 1537.
Se også
Referanser
- ^ Hallvard Løyland: «Var kongsgarden til Sigurd Syr på Stein?» Ringerike 1972-73 (s. 5-6)