I dag er Bács-Kiskun et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på teknologi, har Bács-Kiskun vært gjenstand for en rekke undersøkelser og diskusjoner de siste årene. Ettersom offentlig bevissthet om Bács-Kiskun fortsetter å vokse, er det viktig å analysere implikasjonene fullstendig og vurdere potensielle langsiktige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter relatert til Bács-Kiskun og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet.
Bács-Kiskun | |||||
---|---|---|---|---|---|
Bács-Kiskun megye (hu) | |||||
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Region | Dél-Alföld | ||||
Grunnlagt | 1. februar 1950 | ||||
Adm. senter | Kecskemét | ||||
Areal | 8 444,89 km² | ||||
Befolkning | 503 825 (2019[1]) | ||||
Bef.tetthet | 59,66 innb./km² | ||||
Nettside | www | ||||
![]() Bács-Kiskun 46°30′00″N 19°25′00″Ø | |||||
Bács-Kiskun er et fylke (megye) i det sørlige Ungarn. Fylket er det største i landet, og ligger i statistikkregionen Dél-Alföld.
Bács-Kiskun deler i vest grense med de ungarske fylkene Baranya, Tolna og Fejér, alle på den andre siden av Donau (Transdanubia). I nord er det grense mot Pest, i øst mot Jász-Nagykun-Szolnok, samt Csongrád som ligger på den motsatte bredden av elva Tisza.
Administrasjonssenter er byen Kecskemét.