I våre dager har Axel Otto Normann blitt et aktuelt og svært viktig tema i samtidens samfunn. Dens innflytelse dekker ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Med utviklingen av globalisering og massetilgang til informasjon, har Axel Otto Normann blitt et interessepunkt for både eksperter og vanlige mennesker. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Axel Otto Normann på dagens samfunn, og undersøke dens langsiktige implikasjoner og konsekvenser. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Axel Otto Normann for å gi en bred og objektiv visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Axel Otto Normann | |||
---|---|---|---|
![]() Axel Otto Normann i 1949. Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum. | |||
Født | 23. jan. 1884[1][2][2]![]() Fredrikstad | ||
Død | 8. mai 1962[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, journalist, redaktør, biograf, oversetter ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Ektefelle | Helene Andersen (1910–)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Utmerkelser | Finlands løves orden Kommandør av Dannebrogordenen | ||
Axel Otto Normann (født 23. januar 1884 i Fredrikstad, død 8. mai 1962 i Oslo) var en norsk journalist, redaktør, teaterkritiker og teatersjef. Han var to ganger sjef ved Nationaltheatret.
Han kom fra en borgerlig familie, tok artium i 1901, og begynte å studere uten å fullføre noen høyere utdannelse. Han studerte ved Sorbonne i 1904, arbeidet i dagbladet Posten 1905-1907, i Aftenposten 1907-1915 og som redaktør i Verdens Gang 1915-22. I perioden 1922-29 bodde han i Paris, hvor han livnærte seg som korrespondent og oversetter. Han oversatte blant annet Alexandra Rachmanovas dagbøker fra den russiske revolusjon.
Han ble i 1929 ansatt som teaterkritiker i Arbeiderbladet, og målbar der sine krav om en mer ambisiøst program for Nationaltheatret så tydelig at han i 1935 ble ansatt som sjef ved teatret. Han tok avskjed under krigen, i 1941, men ble gjeninnsatt i stillingen 1945-46. Fra 1947 til sin død i 1962 var han sjef for Det Nye Teater, som i hans tid skiftet navn til Oslo Nye Teater.
Normann var medstifter av Norsk Teater- og Kunstkritikerforbund i 1927, var formann i Norsk Teaterlederforening 1936-41 og hadde flere andre lignende verv.
Han ble utnevnt til Ridder1 av St. Olavs Orden i 1951, og var også ridder av Dannebrogordenen, Vasaordenen, Finlands Lejons orden, den belgiske Leopoldsordenen og offiser av Æreslegionen. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1955.