I dagens verden har Auto-Tune blitt et grunnleggende tema som dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Auto-Tune tatt en dominerende plass i dagligdagse samtaler. Når vi fordyper oss i denne fascinerende verden, er det viktig å forstå viktigheten av Auto-Tune og hvordan det påvirker alle aspekter av livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Auto-Tune og dens relevans i dagens verden, og gi en omfattende oversikt som vil tillate våre lesere å bedre forstå dette spennende emnet.
Auto-Tune | |||
---|---|---|---|
Skaper(e) | Andy Hildebrand | ||
Utvikler(e) | Andy Hildebrand | ||
Utgitt | 1997 | ||
Nyeste versjon | 10.0.0[1] | ||
Operativsystem | Microsoft Windows macOS | ||
Type | Not My Type | ||
Lisens | Proprietær lisens | ||
Nettsted | www.antarestech.com (en) | ||
Auto-Tune, også skrevet autotune, er et verktøy innen digital lydproduksjon som skjuler eller korrigerer toner fra instrumenter og stemmer, slik at de treffer den riktige tonehøyden. Auto-Tune kan brukes både på studioopptak eller direktefremføringer som for eksempel i tv-sendinger og musikkonkurranser.[2]
Auto-Tune ble skapt av den amerikanske matematikeren Andy Hildebrand og lansert kommersielt i september 1997 av selskapet Antares Audio Technologies.[3] Opprinnelig utviklet Hildebrand teknologien i 1980-årene som en seismisk metode for å lete etter olje. Teknologien gikk ut på å senke dynamitt til havbunnen for deretter å analysere lydbølgene som eksplosjonene skapte. Etter hvert skjønte Hildebrand at teknologien også kunne brukes på andre områder, som musikkproduksjon.[4]
Begrepet «auto-tune» har siden blitt en samlebetegnelse på all korrigering av stemmer, uavhengig av produsent.[2] Flere andre produsenter tilbyr lignende verktøyer, blant andre Melodyne fra Celemony og Tune fra Waves. Auto-Tune har visse likheter med vocoderen, men teknologien er likevel forskjellig.[2]
Verktøyet ble først brukt for å rette tonehøyde og korrigere toner, men musikkbransjen tok raskt i bruk teknologien – både for å rette toner, men også som musikalsk grep på låter.[5] Det første, og mest kjente eksemplet, er låten «Believe» med Cher fra 1998.[6] Her ble Auto-Tune brukt for å gi Chers stemme et metallisk og digitalt preg, og siden har en rekke andre artister fulgt etter.[6][7]