I denne artikkelen vil temaet Authari bli behandlet fra ulike perspektiver og tilnærminger. Authari er en sak av stor relevans i dag, den reiser debatt og kontrovers på ulike områder, og studien er avgjørende for å forstå kompleksiteten i dagens samfunn. Gjennom disse sidene vil de mange kantene som utgjør Authari bli analysert, deres praktiske og teoretiske implikasjoner vil bli undersøkt, og ulike refleksjoner vil bli tilbudt som inviterer til kritisk refleksjon. Fra ulike disipliner og kunnskapsfelt vil Authari bli undersøkt på en streng og detaljert måte, med det formål å gi nye perspektiver og berike debatten rundt dette fenomenet.
Authari | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 550[1]![]() | ||
Død | 5. sep. 590[2]![]() Pavia | ||
Embete | |||
Ektefelle | Theodelinda (589–)[3] | ||
Far | Cleph[4] | ||
Mor | Massana[4] | ||
Barn | Tochter (?)[4] Tochter von Turin[4] | ||
Authari (født ca. 540, død 5. september 590 i Pavia) var konge i Det langobardiske kongerike fra 584 til sin død.
Authari var sønn av kong Cleph fra slekten Beleos.[5] Sannsynligvis var hans hustru Masane[6] moren til Authari.
Etter at hans far Cleph døde i 574 nektet den langobardiske adelen å utnevne en etterfølger, og dette resulterte i et ti år langt interregnum kjent som hertugregimet.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e.Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[7]
I 574/575 invaderte langobardene Provence i kongeriket Burgund, noe som viste seg å være en taktisk feil. Merovingernes konge i Burgund, Guntram, allierte seg da med sin nevø Childebert II som var konge i Austrasia (et kongedømme som grovt sett omfattet nordlige deler av dagens Frankrike, vestlige deler av Tyskland samt Belgia og Nederland). Hæren fra Austrasia invaderte dalen langs elva Adige og inntok langobardenes by Trento. Den bysantinske keiser Tiberius II fryktet å havne i en knipetangsmanøver og begynte å forhandle fram en allianse mellom frankere og langobarder.
I 584 ble hertug Authari valgt til konge over langobardene, og han fikk også æresnavnet Flavius som de romerske keisere. En stor del av sin regjeringstid måtte han bruke på å bekjempe frankere, grekere og opprørere innen sitt eget folk. Den første utfordringen var å slå opprøreren Droctulf av Brescello som hersket i Podalen i allianse med romerne, men som ble sendt i eksil av Authari.
Guntram og Childebert var stadig kilder til uro for langobardene. I 588 ble de beseiret av Authari, men de gjorde nye forsøk på invasjon i 590, uten å lykkes.
Authari hadde suksess som hærfører og klarte å utvide langobardenes rike på bekostning av Det bysantinske riket. Han inntok festningen Comacchio og avskar forbindelseslinjen mellom Padova og Ravenna.
Authari ble i 589 gift med Theudelinda, datter av den bayerske kong Garibald I. Authari døde den 5. september 590 i Pavia, angivelig forgiftet. Hans hustru var så populær blant langobardene at hun beholdt sin dronningtittel og fikk selv velge en ny ektemann. Hennes valg falt på hertug Agilulf som da ble utropt til ny konge.