I dagens verden har August Leopold Crelle blitt en relevant sak som påvirker ulike samfunnsområder betydelig. Med økningen i globalisering og sammenkoblingen mellom kulturer, har August Leopold Crelle fått økende relevans, og genererer debatter og refleksjoner som overskrider grenser og disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til August Leopold Crelle, analysere dens innvirkning i dag og reflektere over dens innflytelse i fremtiden. Fra et bredt og tverrfaglig perspektiv vil vi fordype oss i de historiske, sosiale, politiske og kulturelle aspektene ved August Leopold Crelle, med mål om å forstå dens kompleksitet og dens implikasjoner i samtiden.
August Leopold Crelle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. mars 1780![]() Wriezen | ||
Død | 6. okt. 1855[1][2][3][4]![]() Berlin | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, ingeniør ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg[5] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Det russiske vitenskapsakademi | ||
Fagfelt | Matematikk | ||
August Leopold Crelle (født 11. mars 1780, død 6. oktober 1855) var en tysk ingeniør og matematiker. Han ble født i Eichwerder i nærheten av Wriezen i Tyskland, og han døde i Berlin. Han startet Journal für die reine und angewandte Mathematik (også kjent som Crelles Journal).
Av yrke var Crelle ingeniør, og han var kjent i Tyskland for å ha konstruert jernbaner og veier.[6] Han var også svært interessert i matematikk, og han ble kjent med Niels Henrik Abel under dennes besøk i Berlin. De to ble etter hvert gode venner, og Abel publiserte en stor del av sine artikler i Crelles tidsskrift. Crelle jobbet lenge for å skaffe Abel en fast stilling i Berlin, og etter hvert klarte han også dette. Brevet med den glade nyheten om fast stilling og en sikker framtid i Berlin nådde fram noen få dager etter at Abel var død.