Audacity

I dagens verden er Audacity et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med sin innvirkning på samfunn, kultur og økonomi har Audacity blitt et tema for lidenskapelig diskusjon og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Audacity satt et uutslettelig preg på historien og fortsetter å være relevant i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Audacity, fra dens betydning til dens implikasjoner, for bedre å forstå dens innflytelse på livene våre.

Audacity
Skaper(e)Roger B. Dannenberg,[1] Dominic Mazzoni[1]
Utvikler(e)Muse Group[2]
Utgitt Mai 2000[3]
Nyeste versjon3.7.3 (13. mars 2025)[4]
Kodelagerhttps://github.com/audacity/audacity
OperativsystemLinux macOS Unix-liknende Microsoft Windows ReactOS
Skrevet iC++,[5] C[5]
SkrivebordsmiljøwxWidgets, GTK
TypeLydavspiller, Musikkarbeidsstasjon, datakonvertering,[6] capturing,[6] datavask,[6] innspilling[6]
LisensGPLv3[7]
Nettstedwww.audacityteam.org (en)
wiki.audacityteam.org (en)[8]
Audacity på Commons

Audacity er et lydredigeringsprogram som kan brukes på operativsystemene GNU/Linux/UNIX, Mac OS 9/OS X og Microsoft Windows. Audacity er fri programvare og er tilgjengelig under GNU General Public License.

Programmet følger med en rekke store GNU/Linux-distribusjoner, og er oversatt til en mengde språk, blant annet norsk.

Funksjonalitet

Man kan gjøre enkel klipping og liming mellom flere lydspor. Man kan zoome ut og inn på lydsporene, og hvis man zoomer langt nok inn, kan man justere lydbølgen manuelt ned til minste detalj. Audacity har en mengde filtere og effekter, for eksempel til å reversere, invertere, endre hastighet og tonehøyde, frekvensfilter og støyfjerning. Det er ingen grense for hvor mange ganger man kan angre. Programmet støtter plugginer i tre formater, nemlig VST, LADSPA og plugginer skrevet i skriptspråket Nyquist. Man trenger ikke kompilator for å skrive sine egne Nyquist-plugginer.

Audacity er ikke lagd for komponering av musikk. Tidsskalaen er trinnløs (tilnærmet), ikke oppdelt i takter. Audacity inneholder ingen lydeksempler, men det går an å lage en tone med en spesifisert frekvens og bølgeform.

Støttede formater

Programmet kan importere og eksportere lyd i formatene WAV, Ogg Vorbis og MPEG-lyd (inkludert MP2 og MP3-filer, eksport vha. LAME). Det er også mulig å importere rådata. Man kan også spille inn analog lyd fra mikrofon, CD-stasjonen, lydutgangen eller lydinngangen.

Audacity har sitt eget xml-baserte lagringsformat for lagring av prosjektfiler, som består av en tekstfil med filendelse .aup og en mappe som inneholder en mengde .au-filer.

Hvis audacity kompileres med støtte for biblioteket libsndfile, kan audacity eksportere og importere filtyper som støttes av dette biblioteket. Nyere utgaver av Audacity kan importere og delvis eksportere i FLAC.[9]

Kompilering

Audacity er basert på visualiseringsverktøyet wxWidgets, et bibliotek til å lage grafiske multiplatformsprogrammer. Versjon 1.2 og tidligere av Audacity krever at wxWidgets er kompilert uten tilleggene gtk2 eller unicode. Versjon 1.3 av audacity støtter den nyeste wxWidgets, men er foreløpig (januar 06) i betaversjon. Bibliotekene libmad, libsndfile og Vorbis er frivillige. Under Linux/UNIX kompileres Audacity på den vanlige måten, se forklaring.

LAME-biblioteket for eksportering av MP3 legges til etter kompilering via menyen i Audacity.

Referanser

  1. ^ a b «Credits». Besøkt 20. mars 2022. 
  2. ^ «Audacity & MuseScore Announcement!». Besøkt 9. mai 2021. 
  3. ^ http://www.audacityteam.org/about/credits/.
  4. ^ «Audacity 3.7.3». 13. mars 2025. Besøkt 13. mars 2025. 
  5. ^ a b Open Hub, 1, Open Hub-ID audacity/analyses/latest/languages_summary, Wikidata Q124688, https://www.openhub.net 
  6. ^ a b c d https://marketplace.sshopencloud.eu/tool-or-service/MGZtAz.
  7. ^ «LICENSE.txt». 
  8. ^ api.github.com, besøkt 30. september 2018
  9. ^ Om FLAC på Audacitys wiki Arkivert 6. januar 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Autoritetsdata