Astrid Lorenz

Astrid Lorenz er et tema som har vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon gjennom historien. Dens betydning og innflytelse gjenspeiles i ulike aspekter av samfunn, kultur og menneskelig utvikling. Siden opprinnelsen har Astrid Lorenz vakt nysgjerrighet og har vært gjenstand for forskning innen ulike disipliner, noe som har gitt oss mulighet til å utvide vår forståelse av det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Astrid Lorenz, fra dens innvirkning på hverdagen til dens relevans i bredere sammenhenger. Gjennom en detaljert analyse vil vi forsøke å avdekke mysteriene og kompleksiteten rundt Astrid Lorenz, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.

Astrid Lorenz
Født28. sep. 1942[1]Rediger på Wikidata
Malmøya[1]
Død7. juni 2023[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Ullevål universitetssykehus[1]
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleEinhart Lorenz
NasjonalitetNorge

Astrid Ragnhild Lorenz (født 28. september 1942, død 7. juni 2023[2]) var en norsk lektor og sakprosaforfatter.

Hun var cand.philol. og har arbeidet som lektor i Oslo, som universitetslektor i Kiel og som forskningsassistent i Tromsø.

Lorenz har bidratt i verket Norsk kvinnelitteraturhistorie som utkom i 1988 og i Nordisk kvinnelitteraturhistorie fra 1993. Hun har også skrevet artikler i Norsk biografisk leksikon. Hun har spesielt vært opptatt av deler av 1800-tallets kulturhistorie og noen av de sentrale skikkelsene i kvinnebevegelsen.

Bibliografi

oversetter av
  • Günter Wallraff: 13 uønskede reportasjer (Oslo 1970)
  • Hans-Dierich Loock: Quisling, Rosenberg og Terboven : den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp (sammen med Einhart Lorenz) (Oslo 1972)
  • Karin Struck: Klassenliebe: Klassekjærlighet (Oslo 1978)

Referanser

  1. ^ a b c d mjacobsen.vareminnesider.no
  2. ^ «Astrid Ragnhild Lorenz | Dødsannonse». Aftenposten, Minnesider. Besøkt 24. august 2023. 

Eksterne lenker