Asteroidemåne
I denne artikkelen skal vi analysere i detalj Asteroidemåne, et tema som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Asteroidemåne vært gjenstand for debatt og forskning på ulike områder. Gjennom årene har Asteroidemåne påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på og har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike kunnskapsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å forstå betydningen, viktigheten og implikasjonene av Asteroidemåne, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Vi vil bryte ned dens forskjellige fasetter, utforske dens mange anvendelser og analysere dens innvirkning på samfunnet.
En asteroidemåne er et himmellegeme som kretser rundt en asteroide, som en satellitt. Astronomene går ut fra at mange asteroider har måner, ofte relativt store.[hvem?]
Begrepet dobbelasteroide eller binær asteroide blir noen ganger brukt for tilfeller der asteroiden og månen er omtrent like store. 90 Antiope er en slik asteroide, der to like store deler går i bane rundt et felles gravitasjonssentrum.
Opprinnelse
Hvor asteroidemåner kommer fra vet en ikke sikkert, men det fins mange mulige forklaringer. En populær teori er at de er blitt til ved at biter er blitt slått av asteroider gjennom kollisjoner. En større asteroide kan også ha fanget en mindre gjennom gravitasjonskrefter.
Oppdagelser
Den første asteroidemånen som ble identifisert var Dactyl, som går rundt 243 Ida. Denne ble oppdaget av Galileo-sonden i 1993. I 1998 ble den andre oppdaget, Petit-Prince som gikk rundt 45 Eugenia.
I starten av 2004 hadde man funnet nær førti flere asteroider ved hjelp av teleskop fra jorden. Det ble funnet måner rundt hovedbelteasteroider, trojanske asteroider, nærjordsasteroider og objekter i Kuiperbeltet.
I august 2005 ble det første måneparet rundt en asteroide funnet, Remus og Romulus som gikk rundt 87 Sylvia. Senere samme år oppdaget man også to måner rundt 136108 Haumea, som idag er definert som en dvergplanet.