Astenosfære
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Astenosfære i dybden, undersøke dets opprinnelse, evolusjon over tid og dens relevans i dag. Opp gjennom historien har Astenosfære spilt en grunnleggende rolle i ulike sider av samfunnet, fra dens innflytelse på kultur og kunst til dens innvirkning på vitenskap og teknologi. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og diskusjonene rundt Astenosfære, og søke å belyse implikasjonene og mulige fremtidige utviklinger. På samme måte vil vi vurdere meningene til eksperter på området og ta hensyn til erfaringer og vitnesbyrd til de som har nært erfart Astenosfæres innflytelse i livet sitt.
Astenosfæren (fra gresk a + stenos «uten styrke») er et geologisk sjikt i Jordens lagdeling som ligger ca. 10–20 km (muligvis dybdeutbredelse til 400 km) under jordoverflaten. I astenosfæren foregår det langsomme strømninger i den seige magmamassen, som kalles mantelstrømmer. Det er varmen fra Jordens indre som driver mantelstrømmene. Astenosfæren utgjør den «myke» sonen i den øvre mantelen, som ligger rett under litosfæren, som igjen er involvert i platebevegelsene og isostatiske tilpasninger.
Selv om astenosfærens eksistens ble antatt allerede i 1926, ble dens eksistens først bekreftet ved det store jordskjelvet i Chile 22. mai 1960.