I dag skal vi i denne artikkelen fordype oss i emnet Assia Djebar. Dette er et tema som har vekket interesse hos mange mennesker i nyere tid, og er essensielt for å forstå sentrale sider ved samfunnet vårt. Assia Djebar har en dyp innvirkning på våre daglige liv, og påvirker våre beslutninger, tro og livsstil. Gjennom denne teksten vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Assia Djebar, fra historien til dens relevans i dag. I tillegg vil vi analysere hvordan Assia Djebar har utviklet seg over tid og hvilke implikasjoner det har på ulike samfunnsområder. Uten tvil vil denne artikkelen være svært nyttig for alle de som ønsker å bedre forstå fenomenet Assia Djebar og dets betydning i dagens verden.
Assia Djebar | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Fatima-Zohra Imalhayène, فاطمة الزهراء إيمالاين 30. juni 1936[1][2] ![]() Cherchell (Algerie) | ||
Død | 6. feb. 2015[3][1][4][5]![]() 19. arrondissement[3] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filmregissør, professor, oversetter, skribent, historiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Fénelon École normale supérieure de jeunes filles | ||
Ektefelle | Malek Alloula | ||
Parti | Workers' Party | ||
Nasjonalitet | Frankrike[6] Algerie | ||
Medlem av | Académie française (2005–2015) (erstatter: Georges Vedel, erstattet av: Andreï Makine)[7] Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1999–2015) (erstatter: Julien Green)[8] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Neustadtprisen (1996)[9] De tyske bokhandlernes fredspris (2000) (taler: Barbara Frischmuth)[10] Ridder av Æreslegionen Grand prix de la francophonie (1999) Æresdoktor ved Universitetet i Wien[11] Æresdoktor ved Universitetet i Concordia Prize of the Magazine Études françaises (1999) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Assia Djebar (psevdonym for Fatima-Zohra Imalayen[12]) (født 30. juni 1936 i Cherchell, død 6. februar 2015 i Paris) var en algerisk forfatter, oversetter og filmskaper. Hun gav ut femten bøker.
De fleste av Djebars verk handler om de hindringer som kvinner møter, og hun er ikke minst kjent for sin feministiske kamp for likestilling mellom kjønnene.[12]
Djebar blir betraktet som én av Nord-Afrikas mest kjente og innflytelsesrike forfattere. 16. juni 2005 ble hun ble valgt til Georges Vedels etterfølger på sete nr. 5 i Det franske akademi[13], og ble dermed den første forfatter fra Maghreb til å oppnå en slik anerkjennelse.
Djebar ble i 1955 den første algeriske kvinne som ble utdannet ved École normale supérieure, som er et eliteuniversitet i Paris. I 1957 utgav hun sin første roman, La Soif. Hun tok psevdonymet Assia Djebar ettersom hun fryktet farens mishag. Året etter utkom romanen Les Impatients.
I 1980 giftet hun seg med den algeriske poeten Malek Aloula.
I 1996 mottok Djebar Neustadtprisen for bidrag til verdenslitteraturen, og året etter fikk hun Yourcenarprisen.
Djebar var professor i franskspråklig litteratur ved New York University.
Assia Djebar mottok en rekke litterære priser for sine verker:[12][13]
Hun ble dessuten nominert til Nobelprisen i litteratur gjentatte ganger.