I denne artikkelen skal vi utforske Aslaug Jevanord fra ulike perspektiver, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Aslaug Jevanord har vært et objekt for studier og interesse gjennom historien, noe som får oss til å reflektere over dens innflytelse på den moderne verden. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi prøve å belyse de ulike aspektene som omgir den, fra dens historie til dens mulige utvikling i fremtiden. Målet er å gi en komplett og berikende oversikt som gjør at vi bedre kan forstå rollen Aslaug Jevanord spiller i vårt daglige liv.
Aslaug Jevanord | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. jan. 1895[1][2]![]() Fredrikstad[1] | ||
Død | 4. jan. 1987[1]![]() Ringsaker[1] | ||
Beskjeftigelse | Forfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Pseudonym | Anitra |
Aslaug Hannestad Jevanord (1895–1987) var en norsk forfatterinne som skrev under pseudonymet Anitra. Willy Bakken omtaler henne i Norsk biografisk leksikon som «en av tidenes mest leste kvinnelige norske forfattere».[3]
Hun var datter av skipsmegler Andreas Hannestad og Anna Marie Hervig, og vokste opp på Holmen i Fredrikstad. Hun hadde utdannelse som danselærer fra Paris. I 1914 ble hun gift med Thoralf Wilberg. Ekteparet fikk to barn og bodde en tid i Stockholm. Etter at det første ekteskapet var oppløst giftet hun seg på nytt med Jacob Roll. De var bosatt utenfor Hamar. Også dette ekteskapet ble oppløst.
I sitt tredje ekteskap, fra 1938, var hun gift med Hans Kristian Jevanord. Etter andre verdenskrig bodde hun i villaen «Trollbakken» i Ringsaker. Her var hun blant annet engasjert i arbeid for den lokale avdelingen av Røde Kors.
Som forfatter skrev Aslaug Jevanord under pseudonymet Anitra. Hun skrev fra 1924 petitartikler for Aftenposten om ungpiken Peggi. Denne artikkelserien ble senere utgitt som ungpikebøker på Nasjonalforlaget i fire bøker, fra 1943 til 1946. Hennes debutroman, En rytter i alléen, var en av dem. Fra 1948 utga hun bøkene sine på Ernst G. Mortensens forlag.
Mange av bøkene var kjærlighetsdramaer om livet på hedmarksbygdene i 1930-årene.[3] Mange av romanene hadde undertittelen «Slektsroman fra de brede bygder». Ifølge Willy Dahls forfatterleksikon regnes bøkene hennes «av mange kritikere som selve prototypen på romantiserende underholdningslitteratur».[4] Hun skrev også noen erindringsromaner fra Fredrikstad-området.
Romanene hennes utkom på nytt i pocket-utgave hos Ernst G. Mortensens forlag 1978–1980.[5]