Asker prestegjeld

I dagens verden er Asker prestegjeld et emne eller person som har fått stor relevans på grunn av dets virkningsfulle konsekvenser på ulike områder av samfunnet. Enten på politisk, sosialt, økonomisk eller kulturelt nivå, har Asker prestegjeld fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, og har skapt en intens debatt rundt det. Dens innflytelse strekker seg globalt, og forårsaker betydelige endringer som påvirker millioner av mennesker rundt om i verden. Ettersom Asker prestegjeld fortsetter å være gjenstand for interesse og forskning, er det avgjørende å analysere implikasjonene og konsekvensene i detalj for bedre å forstå viktigheten i dag. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Asker prestegjeld-fenomenet, utforske dets opprinnelse, evolusjon og fremtidige anslag for å kaste lys over dets sanne betydning og omfang.

Asker kirke

Asker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende gamle Asker prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke, og dekket opprinnelig Askerbygda. Hovedkirken var Gamle Asker kirke, og etter at denne ble ødelagt i brann i 1878, Asker kirke.

Asker prestegjeld og dets sogn er nå en del av Asker kirkelige fellesråd, som er underlagt Asker prosti.

Historikk

Aska sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[2] Gamle Asker kirke, Aska Mariœ, Fabiani & Sebastiani kirkja, var en steinkirke fra 1100-tallet, som avløste en eldre trekirke. Asker ble i høymiddelalderen omtalt som Skógeimsherað, og utgjorde en del av Asker skipreiða i Oslosýsla.[1] Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Aska kirkja.

I middelalderen omtales to kirker i Asker prestegjeld:

Prestegjeldet

Senest rundt reformasjonen ble Asker hovedkirke, med Tanum og Haslum (Vestre og Østre Bærum sogn) tillagt som annekskirker, mens Blakstad antas nedlagt før reformasjonen.[4]

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Askee Sogenn:

Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Asche sougen i Aggers fougderie.

Nyere tid

Asker prestegjeld dannet grunnlaget for Asker formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]

Etter kgl.res. av 4. september 1893,[6] ble det vidløftige Asker prestegjeld delt i tre ved at Vestre og Østre Bærum ble skilt ut som egne prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1894.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[8]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Referanser

  1. ^ a b Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 150,165. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 20. 
  3. ^ (no) «Blakstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 334. 
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Kgl.res. 4. september 1893, kunngjort i Norsk Lovtidende avdeling II ,1893, s. 452.
  7. ^ Prestegjeld og sogn i Akershus, arkivverket.no
  8. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 

Eksterne lenker