Arvid Brodersen

I sammenheng med Arvid Brodersen blir det stadig mer relevant å ta opp viktigheten og relevansen av dette emnet. I lang tid har Arvid Brodersen fanget oppmerksomheten til mennesker fra ulike disipliner, skapt lidenskapelige diskusjoner og til og med kontroverser. Fra sin opprinnelse til i dag har Arvid Brodersen hatt en betydelig innvirkning i ulike sektorer, og påvirket ikke bare måten folk tenker og handler på, men også politikk, økonomien og samfunnet som helhet. Dette er grunnen til at det er avgjørende å fullt ut utforske alle fasetter av Arvid Brodersen, for å forstå dens sanne omfang og innflytelse i dagens verden.

Arvid Brodersen
Født22. sep. 1904[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død2. juli 1996[1]Rediger på Wikidata (91 år)
BeskjeftigelseProfessor, sosiolog Rediger på Wikidata
EktefelleTeddy Røwde (1949–)[2]
SøskenKarl Brodersen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNorsk sosiologforenings hederspris (1996) (sammen med: Sverre Holm)

Arvid Brodersen (født 22. september 1904 i Trondheim, død 2. juli 1996 i Oslo) var en norsk sosiolog og motstandsmann under 2. verdenskrig.

Brodersen kom fra en kjøpmannsfamilie i Trondheim. Han tok latinlinja på Trondheim katedralskole. Etter et års studier i Norge, begynte han i 1925 på sosiologistudier i Berlin med Alfred Vierkandt som viktigste veileder. 1931 avla han doktorgraden i sosiologi fra Friedrich-Wilhelms-Universität på en avhandling i religionssosiologi inspirert av Werner Sombart.[3] Fra 1935 fikk han Rockefellerstipend for studieopphold i USA. Ved hjemkomsten ble han Norges første universitetsstipendiat i sosiologi, og hadde denne stillingen fra 1936 til 1940. Han underviste disse årene sosialøkonomistudenter i sosiologi.

Varslet Hjemmefronten om arrestasjonen av jødene

Under riksrådsforhandlingene mellom Stortinget og den tyske okkupasjonsmakten høsten 1940 var Brodersen sekretær og tolk for Stortingets presidentskap. Via forbindelser han hadde fra studiedagene i Tyskland fikk han kontakt med motstandere av nazismen blant tyske offiserer og fikk hemmelig informasjon fra majorene Theodor Steltzer, Frithjof Hammersen og Helmuth James von Moltke. Gjennom disse kanalene fikk Brodersen forvarsel om deportasjonen av jødene i 1942, arrestasjonen av studentene i 1943 og attentatet mot Hitler i 1944. Informasjoner fra denne kanalen ble gitt videre til Hjemmefrontens ledelse og Jens Chr. Hauge.[4]

Påstander om antisemittisme

Under studietiden i Berlin beveget Brodersen seg i det konservative miljøet rundt dikteren Stefan George. I dette miljøet var det en del jøder og flere nazimotstandere, blant annet Claus von Stauffenberg, som ledet attentat mot Hitler i 1944. Marte Michelet knytter i boken Hva visste hjemmefronten? antisemittiske holdninger til Hjemmefronten, og særlig til Brodersen; ifølge statsviteren Øivind Glosvik (i bok redigert av Mats Tangestuen, 2023) er det en grunnløs antakelse.[5]

Gjennom en en studie av andre del av Brodersens doktorgradsavhandling fra 1929, som Marte Michelet hevdet hadde gått tapt, avkrefter også historikeren Christhard Hoffmann Michelets teori om at innholdet i avhandlingen om den hebraiske eugenikken er antisemittisk.[6] [7]

UNESCO og professorat

Fra 1940 til 1946 var han stipendiat ved Chr. Michelsens Institutt. Han var den første leder av UNESCOs samfunnsvitenskapelige avdeling fra 1946 til 1949.[8] Fra 1949 til 1974 var han professor ved The New School for Social Research i New York. Han flyttet tilbake til Norge i 1980, og var aktiv skribent frem til sin død i 1996. I henholdsvis 1979 og 1982 gav han ut selvbiografiene Mellom frontene og Fra et nomadeliv. Da han var 90 år utgav han Sosiologi som opplevelse hvor han samlet artikler om sosiologifagets historie i Norge, Max Weber, Carl Schmitt, Thorstein Veblen og Alfred Schütz.

Brodersen hadde også en sterk interesse for tysk diktning og kultur. Han publiserte flere artikler om dikterne Stefan George, Albrecht Haushofer samt filosofen Friedrich Nietzsche. Som sosiolog hadde han særlig interesse for Max Weber og Thorstein Veblen og han gjorde disse klassikerne kjent for et norsk publikum.

I 1992 opprettet han P.M. Røwdes stiftelse som har som formål å støtte forskning om norsk økonomisk utvikling, med vekt på handel og industri[9]. Prisen skulle hedre Brodersens svigerfar, Peter Olsen Røwde, som grunnla Askim Gummivarefabrik. Siden 1997 har Arvid Brodersen vært hedret med en forelesning i hans navn ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Brodersen var i 1996 første mottaker av Norsk sosiologforenings hederspris, utdelingen var posthum.[10]

Brodersen giftet seg 1949 med maleren Teddy Røwde.

Bibliografi

Referanser

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xq1cbv, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arvid_Brodersen
  3. ^ Sosiologi som opplevelse s.10
  4. ^ Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen et. al. Arvid Brodersen i Norsk Krigsleksikon 1940-1945 Arkivert 4. januar 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ John Peter Collett (4. august 2023). «Ei framifrå innføring i historievitskap». Dag og Tid (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 17. september 2023. 
  6. ^ «Mellom rasehygiene og religionssosiologi. Arvid Brodersens avhandling om den hebraiske eugenikken (1929/31)». Historisk tidsskrift 104:1, 41-57. Besøkt 21. mars 2025. 
  7. ^ ««Forsvunnet» avhandling kaster nytt lys over Michelet-debatten». morgenbladet.no. 21. mars 2025. Besøkt 21. mars 2025. 
  8. ^ Arvid Brodersen UNESCO's tenth anniversary: a retrospective sketch 1956
  9. ^ P. M. Røwdes stiftelse
  10. ^ sosiologforeningen.no Norsk sosiologforenings hederspris