Nå for tiden har Artur Hazelius blitt et tilbakevendende tema i diskusjoner og debatter verden over. Betydningen av Artur Hazelius gjenspeiles i dens innvirkning på samfunn, økonomi og politikk, noe som gjør det til et interessepunkt for både forskere, ledere og innbyggere. Gjennom historien har Artur Hazelius forårsaket flere endringer og transformasjoner, og skapt både entusiasme og kontrovers. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Artur Hazelius og analysere virkningen i ulike sammenhenger. Fra sin innflytelse på dagliglivet til sin rolle på den globale scenen, fortsetter Artur Hazelius å innta en relevant plass på alles agendaer.
Artur Hazelius | |||
---|---|---|---|
![]() Portrett av Artur Hazelius, malt posthumt av Julius Kronberg, olje på lerret, 1910. | |||
Født | 30. nov. 1833[1][2][3][4]![]() Adolf Fredriks församling[5][1] | ||
Død | 27. mai 1901[1][2][6][4]![]() Hedvig Eleonora församling[1] | ||
Beskjeftigelse | Filolog, antikvar ![]() | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
Far | Johan August Hazelius[1] | ||
Søsken | Heloise Desmona Hazelius Jenny Cecilia Hazelius | ||
Barn | Gunnar Hazelius[7][5] | ||
Nasjonalitet | Sverige[8] | ||
Gravlagt | Skansen[9] Artur Hazelius grave Skansen[10][11] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Artur Immanuel Hazelius (født 30. november 1833 i Stockholm, død 27. mai 1901 i samme by) var en svensk filolog og folkelivsgransker. Han grunnla Nordiska museet og friluftsmuseet på Skansen i Stockholm.[12]