I artikkelen vi presenterer i dag, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Arne Viken. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Arne Viken for å forstå dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom historien har Arne Viken spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og interaksjoner. Gjennom uttømmende analyse vil vi søke å avdekke mysteriene rundt Arne Viken og oppdage dens sanne betydning i samtiden.
Arne Viken | |||
---|---|---|---|
Født | 23. apr. 1925![]() | ||
Død | 2012 | ||
Beskjeftigelse | Musiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fiolin |
Arne Viken (født 23. april 1925 på Skei,[1] Jølster i Sogn og Fjordane, død 7. oktober 2012[2]) var en tredjegenerasjons felespillemann. Han var sønn av komponisten Anders Viken[3] og folkeminnesamleren Rakel Viken.[1] Han flyttet til Mo i Rana i 1952 der han blant annet drev musikkforretning og bidro mye til musikklivet i Nord-Norge. Han ble tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv i 1996 og Rana kommunes kulturpris i 1979.[1][4][2] Anders Viken komponerte omkring 450 slåtter. Arne Viken var konsertmester ved det nordnorske symfoniorkster som han medvirket til å etablere.[2][5]
Viken var tradisjonell spelemann og utdannet klassisk fiolinist fra musikkonservatoriet i Oslo. Han eide blant annet en hardingele laget av John G. Helland i 1898.[5] Hardingfela var det instrumentet han ble mest forbundet med.