Arne Haugestad
I denne artikkelen vil vi undersøke viktigheten av Arne Haugestad i den nåværende konteksten. Arne Haugestad har vært gjenstand for debatt og analyse på ulike felt, enten det er innen politikk, teknologi, vitenskap eller kultur. Dens relevans er ubestridelig, siden den påvirker folks daglige liv og samfunnet som helhet. Over tid har Arne Haugestad utviklet seg og tilpasset seg endringene og utfordringene som oppstår, noe som får oss til å reflektere over dens rolle i samtiden. I denne forstand har vi til hensikt å utforske de forskjellige fasettene til Arne Haugestad, analysere implikasjonene og foreslå mulige løsninger eller strategier for å møte utfordringene den utgjør.
| Arne Haugestad | |||
|---|---|---|---|
_(DEX_PR_021639).jpg) Haugestad (t.v.), daglig leder i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, taler til et folkemøte i 1972 | |||
| Født | 19. juni 1935 Horten (Norge) | ||
| Død | 23. sep. 2008[1] (73 år) Horten (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, advokat, forsvarer, forsvarer | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1960) (deles ut av: Universitetet i Oslo) | ||
| Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC | ||
Arne Haugestad (1935–2008) var en norsk jurist. Han var høyesterettsadvokat, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, sjef for Fengselsstyret og sorenskriver på Lillehammer.[2] Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.
Liv og virke
Arne Haugestad var sønn av høyesterettsadvokat Einar Haugestad (1903–84) og Ellen Margareta Thelin (1908–99). Han flyttet til Oslo som tolvåring og tok examen artium der i 1954. 1960 avla han juridisk embetseksamen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1961 og leder av Norsk Studentunion i 1958. Han ble gift i 1959 med Anne Lise Jahr (1936–2006), datter av handelsmann Erling Jahr (1901–57) og Olaug Hestnæs (1907–86).
Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.
Mens han var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret i perioden fra 1975 til 1980, hadde han ansvaret for kriminalmeldingen under justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet. Der ble det foreslått tiltak som ville ha ført til atskillig reduksjon i bruk av fengselsstraff. Meldingen nedtonet det individuelle ansvaret og den allmennpreventive begrunnelsen for straff. I stedet la den større vekt på sosiale årsaker til lovbrudd.
Lekkasjesaken
Haugestad forbindes spesielt med lekkasjesaken som førte til at Per Borten måtte gå av som statsminister. Det var under en flyreise i 1971 at Borten ba Haugestad om å lese et fortrolig notat der det framgikk at et fransk kommisjonsmedlem mente Norge ikke burde søke om medlemskap da motstanden i folket var meget sterk. Innholdet i notatet ble slått stort opp i Dagbladet, og det førte til en intens kildejakt. Flere mente at Haugestad måtte være kilden, og Borten tok flere ganger kontakt med ham om dette. Haugestad forsøkte å berolige ham.
«Borten synest ikke å forstå at det vesentlege ikkje er kor vidt Haugestad er kjelde for Dagbladet, eller om han sjølv er kjelde gjennom Haugestad. Hovudproblemet for Borten er at han har vist Haugestad papiret, og det forstår han ikkje.» [3]
Det ble senere klarlagt at det ikke var Haugestad, men Ole N. Hoemsnes som var Dagbladets kilde.[4]
At Hoemsnes var kilden, var lenge ukjent for Borten. Hoemsnes tok en prat med ham om dette i 1971, og spurte først om Borten kunne ha vist det fortrolige dokumentet til EF-motstandere. Det benektet han. «Hoemsnes har skrivi at det da svartna for auga hans. Hoemsnes har påstått at dersom Borten hadde fortalt han om hva som hadde skjedd på flyet, ville han ha orientert han om si rolle og vori med på å finne ein utveg til å sette han utanfor mistanke. Men da statsministeren nekta for ei viktig faktisk opplysning, som Hoemsnes hadde fått av Vassbotn i ein samtale 23. februar, klarte han ikkje å vere fortruleg overfor Borten.» [5]
Bibliografi
- Haugestad, Arne (1970). ABC om EEC. no#: Pax.
- Haugestad, Arne (2004). Kappefall. Aschehoug. ISBN 8203182194.
Referanser
- ^ www.dagbladet.no
- ^ VG:Arne Haugestad er død
- ^ Harald Berntsen (2007). Staurberaren Per Borten. Aschehoug. s. 370. ISBN 978-82-03-22885-8.
- ^ Ole N. Hoemsnes (1986). Skjebnedøgn : om Borten-regjeringens fall. Gyldendal. ISBN 8205169217.
- ^ Harald Berntsen (2007). Staurberaren Per Borten. Aschehoug. s. 390. ISBN 978-82-03-22885-8.