I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Arktisk råd fra ulike perspektiver, og analysere dets innvirkning på dagens samfunn. Vi vil utforske de ulike meningene og argumentene som kretser rundt Arktisk råd, og søke å belyse dens relevans og implikasjoner i vårt daglige liv. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, vil vi dykke inn i Arktisk råd for å bedre forstå dens innflytelse på den moderne verden. Gjennom en kritisk og reflektert tilnærming vil vi søke å avdekke de ulike aspektene som gjør Arktisk råd til et tema av interesse og aktualitet, og invitere våre lesere til å reflektere og danne oss en informert mening om saken.
Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi.
Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret[1].
Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa i Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd.
Arktisk råd inkluderer seks internasjonale urfolksorganisasjoner som organiseres under paraplyorganisasjonen Arktisk råds urfolkssekretariat (IPS) i København. Arktisk råd er den første overnasjonale organisasjon som gir denne formelle deltakerstatusen til urfolk.
På bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina i 2022 utstedte Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA i mars 2022 en felles erklæring om at representanter fra de respektive land ikke kommer til å reise til Russland for møter i Arktisk råd[2].