Apollo 11

I dagens artikkel skal vi utforske ulike aspekter knyttet til Apollo 11. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens mulige implikasjoner og anvendelser i dag. Gjennom denne reisen vil vi analysere ulike tilnærminger og perspektiver som vil tillate oss å bedre forstå rollen som Apollo 11 har spilt over tid og hvordan den fortsetter å påvirke ulike områder av samfunnet. Fra historiske og kulturelle aspekter, til dens relevans i det aktuelle panoramaet, vil vi fordype oss i et bredt spekter av emner for å forstå betydningen og betydningen av Apollo 11 i samtiden. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og undersøkelsesreisen om Apollo 11 og oppdag dets fascinerende univers fra et tverrfaglig perspektiv.

Apollo 11
Mannskapet på Apollo 11
(V-H: Armstrong, Collins og Aldrin).
KommandomodulColumbia
MånemodulEagle
MannskapNeil Armstrong
Edwin Aldrin
Michael Collins
RampeLC 39A
Oppskyting16. juli 1969
John F. Kennedy Space Center, Florida
BærerakettSaturn V
Landing24. juli 1969
13,19° N 169,9° V
Kommandomodul30 320 kg
Månemodul16 448 kg
Kurs
Apogeum192.1 km
Perege190.6 km
Inklinasjon32,521
Omløpca. 2,5
Omløpstid1 t 28 min
Månelanding20. juli 1969
Stillhetens hav
0°40′27″N 23°28′23″Ø
Månevandring2 t 31 min 40 s
Tid på overflaten21 t 36 min 20 s
Prøver21,55 kg
Apoapsis312,1 km
Periapsis113,4 km
Inklinasjon1,2
Omløp30
Omløpstid2 t 15 min
Navigasjon
Forrige oppdragApollo 10
Neste oppdragApollo 12

Apollo 11 var en amerikansk romekspedisjon, en del av Apollo-programmet, som sendte de første menneskene til månen. Oppskytingen fant sted fra John F. Kennedy Space Center 16. juli 1969, og landingsfartøyet landet på månen 20. juli klokken 20.17 UTC. Seks og en halv time senere, 21. juli 02.56 UTC, tok Neil Armstrong det første steg på månen. Ferden endte med landing i Stillehavet 24. juli.

Høydepunkter fra ferden

Ekspedisjonen

Mannskapet på ekspedisjonen var Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins.[1] De ble skutt opp den 16. juli 1969, og oppskytingen ble sett av over 600 millioner TV-seere verden over, i tillegg til en million tilskuere som hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen. På det raskeste skjøt Apollo 11 av gårde med en hastighet på 11 kilometer i sekundet, noe som tilsvarer ca. 40 000 km/t. Fire dager senere landet månelandingsfartøyet Eagle på månen, med Armstrong og Aldrin ombord. Bare disse to fikk muligheten til å gå på månen, mens Collins bemannet hovedfartøyet Columbia, som gikk i bane rundt månen.

Månevandringen

Månevandringen ble gjennomført mens landingsmodulen Eagle sto på månens overflate. I de drøye 21 og en halv timene på månen, samlet Armstrong og Aldrin støv og steiner, fotograferte og filmet, og plantet det amerikanske flagget. I tillegg mottok de en telefon fra USAs president Richard Nixon.

Ekspedisjonen var en stor seier for USA i romkappløpet med Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde i lang tid ligget foran amerikanerne, ved å sende opp den første satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var jubelen stor i USA da Armstrong tok det første steget på månen, ikke minst fordi president John F. Kennedys erklæring om at USA skulle sende en mann til månen og bringe ham trygt hjem igjen i løpet av 1960-årene, dermed var oppfylt.

Aldrin inne i månelandingsmodulen.

Sitatet

Like etter landingen på månen, men før forberedelsene til den første månevandringen tok til, sendte Buzz Aldrin denne meldingen:

This is the LM pilot. I'd like to take this opportunity to ask every person listening in, whoever and wherever they may be, to pause for a moment and contemplate the events of the past few hours and to give thanks in his or her own way.

Det mest kjente sitatet er det Armstrong sa idet han som første menneske satte foten på månen. Det som millioner av radiolyttere og TV-seere over hele verden kunne høre var:

et lite steg for et menneske og et stort sprang for menneskeheten.

That's one small step for man, one giant leap for mankind.[2]

Trivia

  • Neil Armstrongs PPK (Personal Preference Kit) inneholdt en bit av tre fra propellen og litt materiale fra vingen på flyet til brødrene Wright. Dessuten hadde Armstrong med seg en nål som i sin tid ble gitt til Deke Slayton av enkene etter Apollo 1-mannskapet. Nålen skulle ha vært med Apollo 1, men på grunn av den katastrofale brannen, ga enkene den til Slayton etterpå. Den ble så tatt med til månen og tilbake av Armstrong.[3]

I forbindelse med 40-årsjubileet for Apollo 11-ferden, spilte NASA av lydopptakene på NASA TV og internett akkurat som da det skjedde i 1969, med lyd fra to timer før oppskyting og like til landingen tilbake på jorden. Man hørte både kommunikasjonen mellom astronautene og bakkemannskapet, samt kommentarer fra Mission Control ved NASAs Johnson Space Center i Houston.[4]

TV-kanaler verden over overførte landingen direkte, inkludert NRK Fjernsynet som sendte nærmere tolv timer direkte søndag kveld og natt til mandag. I studio i Oslo var programleder Ragnar Baartvedt og romfartsekspert Erik Tandberg, mens Jan P. Jansen rapporterte direkte fra NASAs hovedkvarter i Houston i Texas.

Utdypende artikkel: Mennesket erobrer månen

Bildegalleri

  • Oppskytingen av Apollo 11.
    Oppskytingen av Apollo 11.
  • De TV-overførte bildene av de første stegene på Månen.
    De TV-overførte bildene av de første stegene på Månen.
  • Buzz Aldrins støvelavtrykk i månestøvet.
    Buzz Aldrins støvelavtrykk i månestøvet.
  • Aldrin ved det ene benet til Lunar Module på månen.
    Aldrin ved det ene benet til Lunar Module på månen.
  • Aldrin går på månens overflate ved landingsmodulen.
    Aldrin går på månens overflate ved landingsmodulen.

Se også

Referanser

  1. ^ «Apollo-11 (27)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  2. ^ «July 20, 1969: One Giant Leap For Mankind», NASA, 19. juli 2013.
  3. ^ Kilde: Boken Deke!: An Autobiography, Deke Slayton.
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2011. Besøkt 16. juli 2009.