Denne artikkelen vil ta for seg Anton Mikal Bjørnaali, et tema av stor relevans og interesse i dag. Anton Mikal Bjørnaali er en sak som har skapt debatt og kontrovers på ulike områder, og vekket interessen til eksperter, akademikere og allmennheten. Gjennom årene har Anton Mikal Bjørnaali fått økende betydning på grunn av dens innvirkning på samfunnet og folks hverdag. I denne sammenhengen er det relevant å analysere Anton Mikal Bjørnaali i detalj, utforske dens ulike fasetter, implikasjoner og mulige løsninger. På samme måte vil vi søke å tilby et objektivt og berikende perspektiv på Anton Mikal Bjørnaali, for å fremme en konstruktiv dialog og fremme større forståelse for dette temaet.
Anton Mikal Bjørnaali | |||
---|---|---|---|
Født | 9. juli 1867[1]![]() | ||
Død | 23. sep. 1949[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge |
Anton Mikal Bjørnaali (født 1867, død 1949) var lærer i Vefsn og Mosjøen da han i 1900 ble valgt inn på Stortinget som en av Venstres representanter fra Nordland. Bjørnaali møtte på Stortinget i tre perioder, til 1909. Med sterk tilknytning til målrørsla og ungdomslagsrørsla hørte han til den nasjonalradikale fløyen i Venstre. I 1905 hørte han til mindretalet som stemte mot å godkjenne Karlstadforliket.
Bjørnaali var første formann i Vefsn Mållag (1899).
Fra 1910 bodde han i Langesund og senere Lillehammer, som lensmann, banksjef og skattefut.
Bjørnaali ble tildelt 7. juni-medaljen.