Antoine Barnave
I dagens verden har Antoine Barnave blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Betydningen av Antoine Barnave har økt de siste årene, ettersom dens innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. Både på et personlig og faglig nivå har Antoine Barnave skapt debatter, kontroverser og betydelige fremskritt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Antoine Barnave og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere dens ulike fasetter og avdekke relevansen i ulike sammenhenger.
| Antoine Barnave | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Antoine-Pierre-Joseph-Marie Barnave 22. okt. 1761[1][2][3][4]  Grenoble | ||
| Død | 29. nov. 1793[1][2][3][5] (32 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Grenoble | ||
| Parti | Jakobinerklubben Feuillantklubben | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Signatur | |||
 | |||
Antoine Pierre Joseph Marie Barnave (født 22. oktober 1761 i Grenoble, henrettet 29. november 1793 i Paris) var en fransk politiker under den franske revolusjon. Han tilhørte Jakobinerklubben og dessuten Feuillantklubben.
Liv og virke
Han kom fra en protestantisk familie. Hans mor innbilte ham at han som protestant ikke kunne gå på skole.[trenger referanse]
Barnave ble i 1783 advokat ved parlamentet i sin fødeby. Som 22-åring gjorde han seg bemerket ved at han i parlamentet holdt en tale om maktdelingsprinsippet.[trenger referanse]
Dauphiné var en av de første franske provinser hvor man kunne merke en begeistret oppbygning til den kommende revolusjon.[trenger referanse] Barnave var en av de første som gav uttrykk for den alminnelige stemning med sin pamflett Esprit des édits enregistrés militairement av 20. mai 1788.[trenger referanse] Han ble sammen med sin far umiddelbart valgt til representant i stenderforsamlingen i Dauphiné, og førte en ledende rolle der under debattene.[trenger referanse]
Han ble så medlem av den nasjonale stenderforsamlingen, som møttes i Versailles. Sammen med Adrien Duport og Alexandre-Théodore-Victor de Lameth dannet han den gruppe som under den forfatningsgivende forsamling (konstituanten) ble betegnet som «truumviratet».[trenger referanse] Han deltok i samtalene om de tre stender og forfattet det første reformforsvaret som ble fremlagt for kongen. Han støttet Emmanuel Joseph Sieyès' forslag om at forsamlingen skulle kalle seg «nasjonalforsamling».[trenger referanse]
I forsamlingens annet år stod han som hovedleder av dens venstre side i motsetning til Mirabeau, som nå var vunnet av hoffet.[trenger referanse]
Verker
Oeuvres de Barnave. Publiées par Mme St-Germain, sa soeur. Mises en ordre et précédées d'une Notice historique sur Barnave par M. Bérenger de la Drome. Paris, Jules Chapelle et Guiller, 1843. 4 bind med facsimiler. CXL + 288 s., 408 s., 390 s., 424 s.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antoine-Barnave, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 5989
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Antoine Pierre Barnave, Proleksis enciklopedija-ID 10887
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6007gzt, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, oppført som Antoine Pierre Joseph Barnave, Store norske leksikon-ID Antoine_Pierre_Joseph_Barnave
Kilder
- Barnave, Antoine Pierre Joseph Marie i Christian Blangstrup,Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1915)
Eksterne lenker
- (en) Antoine Barnave – kategori av bilder, video eller lyd på Commons