I dag er Antikominternpakten et tema med stor interesse og relevans i samfunnet. Med tiden har Antikominternpakten blitt et tema som vekker nysgjerrighet og debatt på ulike områder. Enten det er på det vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle feltet, har Antikominternpakten klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og yrker. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene knyttet til Antikominternpakten, analysere betydningen, konsekvenser og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en dyp analyse av Antikominternpakten, med sikte på å kaste lys over dette temaet som fortsetter å generere interesse og kontrovers.
Antikominternpakten Antikominternpakten | |||
---|---|---|---|
![]() Tysklands utenriksminister Joachim von Ribbentrop underskriver avtalen, mens den japanske ambassadøren Kintomo Mushakoji ser på. | |||
Offisielt navn | 共産「インターナショナル」ニ対スル協定及附属議定書 (日独防共協定) | ||
Signeringsdato | 25. november 1936 | ||
Parter | Opprinnelig Tyskland og Japan | ||
Antikominternpakten var en antikommunistisk forsvarspakt sluttet mellom det nasjonalsosialistiske Tyskland og Japan den 25. november 1936. Den var rettet mot den kommunistiske internasjonale (Komintern) i alminnelighet og mot Sovjetunionen under Josef Stalin i særdeleshet. I tilfelle et sovjetisk angrep mot et av landene ble Tyskland og Japan enige om å møtes for å bestemme hvilke midler de måtte bruke for å sikre sine felles interesser, som det heter i traktaten. Italia sluttet seg til Antikominternpakten i 1937, og de tre landene ble deretter kjent som Aksemaktene.
Spania sluttet seg til pakten 7. april 1939. En rekke land, blant annet Danmark og Finland, sluttet seg til Antikominternpakten i løpet av den annen verdenskrig.
Anti-Komintern-paktens medlemmer i 1941 var:
Med unntak av Finland var samtlige medlemsland diktaturer eller okkupert av diktaturer. Etter den annen verdenskrig ble den vestlige forsvarsalliansen NATO stiftet med et tilsvarende antikommunistisk formål, men denne blokken ble ledet av USA og bestod nesten utelukkende av demokratier.