I våre dager er Anorakk et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet. Over tid har vi sett hvordan Anorakk har fått plass på ulike områder, fra politikk til underholdning. Det er tydelig at Anorakk har generert en stor innvirkning på måten vi lever og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Anorakk og dens innflytelse på hverdagen vår, samt utfordringene og mulighetene den gir for fremtiden.
Anorakker og parkaser er ulike typer vindtette ytterplagg i form av jakker eller korte frakker utstyrt med hette.
Anorakker og parkaser var tradisjonelt hettepelser som ble båret av inuitter, aleuter og samojeder.[trenger referanse] Plaggene beskytter godt mot kulde og vind, og ble raskt tatt i bruk av andre som besøkte arktiske strøk.
Moderne plagg i liknende snitt finnes i flere varianter. Anorakkene er fritids- eller turantrekk laget av vindtette tekstiler. De har hette og lommer, men ikke åpning foran og trekkes på over hodet. Parkaser har også hette og lommer, men er i tillegg fôret og har gjerne også belte og lukning foran.
Ordet anorakk er avledet av det eskimoiske anore som betyr «vind».[trenger referanse] Parka stammer fra et aleutisk ord som betyr «ytterplagg av skinn».[trenger referanse]
De opprinnelige anorakkene er laget av varmt skinn, for eksempel fra sel, og foret med pels. De ble regelmessig behandlet med fiskeolje for å holde seg vanntette. De ble blant annet brukt når inuittene jaktet eller reiste i kajakk. Sammen med lange blå holmensbukser er anorakk i dag den vestgrønlandske festdrakt for menn.
Moderniserte anorakker er laget av vanntette tekstiler, men har gjerne pels rundt hettekanten for å verne ansiktet mot kald vind.
På 1960-tallet ble anorakken et av de fremste symbolene på mod-kulturen i England. På 1980-tallet forsvant anorakken igjen men fikk en renessanse på midten av 1990-tallet med bandet Oasis og britpop.
Etter ulykkespåsken 1967 i fjellet ble ideen om den klassiske røde fjellanorakken til i et samarbeid mellom Den Norske Fjellskolen og Røde Kors for at folk skulle synes i fjellet.[trenger referanse]