Anodisering
I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Anodisering, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Anodisering er et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter som påvirker menneskers daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Anodisering, fra dets opprinnelse og utvikling, til dets innflytelse på ulike samfunnsområder. I tillegg vil vi analysere hvordan Anodisering har påvirket menneskers liv og hva de mulige konsekvensene er på individuelt og kollektivt nivå. Følg med, siden denne artikkelen lover å gi et dyptgående og berikende blikk på Anodisering.
Anodisering er en overflatebehandling som forbedrer et metalls beskyttelse mot korrosjon, og er hovedsakelig brukt på aluminium og magnesium. Prosessen foregår ved at metallet oksideres i en syreelektrolytt slik at man oppnår en hard og tykkere oksid som tåler slitasje bedre og gir beskyttelse mot korrosjon. Anodisering av aluminium kalles også eloksering (eloksal, elektrisk oksidert aluminium).[1]
Aluminium
Aluminium anodiseres i en syre (vanligvis svovelsyre eller kromsyre). Delen blir deretter skylt i vann. Overflaten er nå svært humpete (nesten porøs), og hvis man ønsker kan delen farges ved å dyppe den i en pigmentløsning. Overflaten forsegles så ved å dyppe delen i avionisert vann. Til slutt tørkes delen under varme, for eksempel i en ovn.
Rent aluminium har et oksidlag på omtrent 10 nm (0,01 mikroner) som øker til mellom 5 og 25 mikroner etter anodisering. Ved anodisering av aluminium skjer følgende reaksjon:
2 Al + 3 H2O → Al2O3 + 3 H2
Anodisert aluminium brukes blant annet som materiale for bygningsfasader, vindusrammer, butikkinnredning, seilbåtmaster og foringsrør.