Anisotropi
I dagens verden er Anisotropi et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens relevans og innvirkning har blitt gjenstand for diskusjon og analyse på forskjellige områder, fra politikk til populærkultur. Ettersom Anisotropi fortsetter å være et hett tema, fortsetter dets innflytelse og ettervirkninger å være gjenstand for forskning og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Anisotropi, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, med sikte på å kaste lys over dette fascinerende fenomenet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Anisotropi (fra gresk: «iso» betyr lik, «tropos» betyr retning; dermed ikke-isotrop) beskriver en egenskap der forholdene er ulike avhengig av retning. En presis definisjon er avhengig av fagfeltet uttrykket brukes i. I fysikken brukes uttrykket gjerne for å beskrive et objekt eller et fenomen der de fysiske egenskapene er ulike i ulike retninger. I motsetning til isotropi, der egenskapene er like i alle retninger uansett, vil anisotropisk materiale gi ujevne formasjoner.
I matematikken kan et punkt være isotropt eller anisotropt. Et godt eksempel er en kule. Midtpunktet i denne kula er isotropt da lengden ut til skallet av kula er like langt i alle retninger. Hvis formen var en kube ville midtpunktet vært anisotropt fordi det er en lenger avstand fra sentrum til hjørnene enn til de flate sidene.
Anisotropisk stråling har ulike intensiteter i ulike retninger; et anisotropisk felt virker med ulike krefter avhengig av hvor partikkelen er orientert. Tre er et anisotropisk materiale. Dets holdbarhet, og dets utvidning beroende på luftens fuktighet, er ulike i longitudinal, radial og tangentiell retning.