Animalsk pol

Innenfor rammen av Animalsk pol er det relevant å analysere og forstå de ulike aspektene som samles rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag har Animalsk pol vært gjenstand for debatt og studier på ulike kunnskapsfelt. Dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det kulturelle feltet og dens utvikling over tid er bare noen av dimensjonene som vil bli behandlet i denne artikkelen. På samme måte vil de mange perspektivene og meningene som har dukket opp rundt Animalsk pol bli utforsket, for å gi et helhetlig og objektivt syn på denne problemstillingen.

Den animalske- eller somatiske pol er et uttrykk som brukes i embryologi og utviklingsbiologi for å beskrive den delen av en zygote (befruktet egg) eller tidlig foster som ender opp som ryggsiden i den ferdige organismen. Den første cellekløyvingen i et foster skjer nettopp mellom den framtidige øvre og nedre delen av organismen, og gir opphav til to datterceller som utgjør henholdsvis en animalsk- (den øvre) og en vegetativ- (nedre) pol. Begrepet «animalsk» viser til at cellene i denne delen av fosteret utgjør de bevegelige delene av det voksne dyret. Det alternative utrykket «somatisk» kommer fra gresk σῶμα (sôma) som betyr kropp (i motsetning til de vegetative innvollene).

Allerede før befruktningen er egget inndelt i en øvre og en nedre hemisfære. I egg med mye plomme ligger cellekjernen i den øvre animalske delen. Sædcellen kan bare befrukte egget gjennom denne delen av egget.[1] Den nedre vegetative delen av egget inneholder i hovedsak eggeplommen. I denne delen av egget vil celledelingen ofte være ufullstendig, mens hoveddelen av fosterutviklingen skjer rundt den animalske polen.[2] Ved gastrulasjon vil den plommefattige animalske polen ende med å omslutte de vegetative delene og bli ectoderm som utgjør huden og nervesystemet i det ferdige dyret.[3]

Studiet av mekanismene som styrer hvordan det tidlige fosteret er bestemt til å bli forskjellige deler av den ferdige organismen er et viktig tema i utviklingsbiologien.[4]

Referanser

  1. ^ Angerer, Lynne M.; Angerer, Robert C. (februar 2000). «Animal–Vegetal Axis Patterning Mechanisms in the Early Sea Urchin Embryo». Developmental Biology. 218 (1): 1–12. doi:10.1006/dbio.1999.9553. Besøkt 12. oktober 2015. 
  2. ^ Hildebrand, Milton Hildebrand ; G.E. Goslow, Jr. Pprincipal ill. Viola (2001). Analysis of vertebrate structure (5. ed. utg.). New York : Wiley. s. 72-74. ISBN 0471295051. 
  3. ^ Sastry, K.V.; Shukal, V. (2004). Developmental biology for university students (1. utg.). Meerut, India: Rastogi Publications. s. 131-132. ISBN 8171337341. Besøkt 16. oktober 2015. 
  4. ^ Bellairs, R.; Sanders, E.J.; Lash, J.W., red. (2012). Formation and differentiation of early embryonic mesoderm. Springer-Verlag New York. s. 119-121. ISBN 978-1-4613-6531-0. Besøkt 9. januar 2017. 
Autoritetsdata