I denne artikkelen vil vi fordype oss i Andreas Lønning, og utforske alle relevante aspekter ved dette emnet. Andreas Lønning er et tema av stor betydning i dagens samfunn, og dets innvirkning strekker seg til flere områder av vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling, implikasjoner og mulige løsninger, analysere ulike perspektiver og tilnærminger for å forstå alle aspekter knyttet til Andreas Lønning grundig. I tillegg vil vi også vurdere mulige fremtidige implikasjoner av Andreas Lønning og hvordan dette kan påvirke hvordan vi nærmer oss dette emnet i fremtiden. For å gi et helhetlig syn, vil relevante data, studier og forskning presenteres som vil hjelpe leserne til å forstå betydningen og virkningen av Andreas Lønning i samfunnet vårt.
Andreas Lønning | |||
---|---|---|---|
Født | 18. aug. 1929![]() Fana | ||
Død | 22. nov. 2014![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Maskiningeniør, forretningsdrivende ![]() | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Søsken | Inge Lønning Per Lønning | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi |
Andreas Lønning (født 18. august 1929 i Fana, død 22. november 2014 i Oslo)[1] var en norsk industrimann.
Han tok artium ved reallinjen ved Fana gymnas i 1948 og eksamen som sivilingeniør ved maskinlinjen ved NTH i 1953.[2][3] Lønning var forskningsstipendiat i hydraulikk ved NTH 1953–1955 og ansatt i Kværner-konsernet 1955–1996, blant annet som administrerende direktør i Kværner Brug 1976–1988 og konserndirektør i Kværner Industrier med ansvar for lederutvelgelse og utvikling fra 1988.[2][4][5] Lønning hadde tillitsverv innen olje- og gassvirksomheten, NHO, TBL, NORAD og norsk misjonsvirksomhet.[5][2]
Han ble tatt opp som medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi.[5]
Andreas Lønning var bror av professorene Inge Lønning (1938–2013) og Per Lønning (1928–2016).[2]