Andreas Hanssen
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Andreas Hanssen, som har fanget oppmerksomheten til ulike disipliner og studieområder. Andreas Hanssen har vakt interesse hos forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av sin relevans og gjennomslagskraft i dag. Gjennom denne artikkelen vil forskjellige aspekter knyttet til Andreas Hanssen bli utforsket, fra historien og utviklingen til dens implikasjoner i den nåværende konteksten. Ulike perspektiver og tilnærminger vil bli analysert for å gi en helhetlig og berikende visjon av Andreas Hanssen, med det formål å generere større forståelse og fremme informert debatt om dette temaet.
| Andreas Hanssen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. apr. 1873[1][2] Kråkerøy | ||
| Død | 30. mars 1960 (86 år) Lørenskog | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, prest | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet Nasjonal Samling (–1945*)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Andreas Hanssen (født 29. april 1873 på Kråkerøy, død 30. mars 1960 i Lørenskog) var en norsk avisredaktør og politiker (Arbeiderpartiet). Hanssen satt i to perioder på Stortinget. Han redigerte avisene Smaalenenes Social-Demokrat, Nybrott, 1ste Mai og Folket. Han var avholdsforkjemper i årene før den andre verdenskrig, sluttet seg deretter til Nasjonal Samling og arbeidet som prest.
Liv
Hanssen var en sønn av en smed. Etter å ha fullført middelskolen i 1889 hadde han kontorjobber i Fredrikstad, Fredrikshald og Kristiania. I 1906 etablerte han avisa Smaalenenes Socal-Demokrat i Fredrikstad, som han redigerte til 1909. Hanssen flyttet til Fredrikshald hvor han solgte kunst og drev en sigarbutikk. Han satt i bystyret 1910-1915, de første tre årene som varaordfører. Hanssen ble innvalgt på Stortinget i 1912 og satt i én periode.[3]
I 1916 slo Hanssen seg ned i Larvik for å redigere avisa Nybrott. Han redigerte 1ste Mai i Stavanger fra 1919 til han vendte tilbake til Larvik i 1921, denne gang som forretningsfører for Folkets Dagblad (Det ble grunnlagt gjennom en sammenslåing av Nybrott og Bratsberg-Demokraten).
Hanssen ble innvalgt på Stortinget for kjøpstedene i Vestfold fylke i 1921, men ble ikke gjenvalgt.[3]
Sommeren 1923 meldte han seg ut av Arbeiderpartiet på grunn av Kominterns religionspolkitikk. Hanssen var en aktiv metodist. Han gikk ikke inn i Arbeiderpartiet igjen, da det meldte seg ut av Komintern i slutten av 1923, fordi han fortsatt var en «revolusjonær internasjonalist»[4]
Hanssen redigerte avholdsbevegelsens magasin Folket 1927-1929. Etter å ha vært bestyrer for Hovelsåsens alkoholisanstalt og Ørje kursted 1929-1931, vendte han tilbake til Folket, hvor han var kasserer 1931-1934 og deretter redaktør på ny. Han redigerte også magasinet Idun i løpet av sin karriere.
Under den tyske okkupasjonen av Norge sluttet Hanssen seg til Nasjonal Samling. Det ga ham stillingen som sogneprest i Den norske kirke (som Hanssen ikke var medlem av) i Hvaler. Etter den andre verdenskrig ble Hanssen dømt for landssvik i 1948 under landssvikoppgjøret. Han ble dømt til et års fengsel og ti års tap av sivile rettigheter.[3] Hanssen døde i 1960.[5]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 291
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 344
- ^ a b c Norsk Samfunnvitenskapelig Datatjeneste: Hans Andreas Hanssen
- ^ Maurseth, Per: Gjennom kriser til makt 1920-1935, volum tre av Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1987, s. 308
- ^ Maurseth, 1987: s. 604
Eksterne lenker
- (no) Andreas Hanssen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør