Andranik Margarjan

I dag er betydningen av Andranik Margarjan i våre liv ubestridelig. Enten det er et kontroversielt tema, en kjendis, en historisk begivenhet eller et hvilket som helst annet relevant element, har Andranik Margarjan makt til å påvirke måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske innvirkningen Andranik Margarjan har hatt på dagens samfunn og hvordan den har formet våre meninger, atferd og beslutninger. Fra hans opptreden på den offentlige scenen til hans relevans på et personlig plan, har Andranik Margarjan satt et uutslettelig preg som fortjener å bli undersøkt i detalj.

Andranik Margarjan
Født12. juni 1951[1]Rediger på Wikidata
Jerevan
Død25. mars 2007[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Jerevan
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNational Polytechnic University of Armenia
BarnTaron Margaryan
PartiArmenias republikanske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Armenia
GravlagtKomitas Pantheon
Jerevan
UtmerkelserSankt Mesrop Mashtots-ordenen
Garegin Nzhdeh medal
Andranik Margarjan på Commons

Andranik Margarjan (armensk Անդրանիկ Մարգարյան, født 12. juni 1951, død 25. mars 2007) var en armensk politiker. Han var statsminister i Armenia fra 12. mai 2000 til han døde. Han var medlem av Armenias republikanske parti (Hayastani Hanrapetakan Kusaktsutyun).

Margarjan ble medlem av Det nasjonale enhetspartiet i 1968. Dette partiet ble forbudt i Sovjetunionen. Margarjan gikk inn for et uavhengig, demokratisk Armenia. Han ble i 1974 og dømt til to års fengsel «for å spre upatriotiske ideer og aktiviteter». Da Armenia ble selvstendig, ble Margarjan med i Armenias republikanske parti i 1992. Han ble valgt til formann i partiet fra 1993. President Robert Kotsjarjan utnevnte ham til statsminister 12. mai 2000.

Han døde plutselig av hjerteinfarkt 25. mars 2007. Han var gift og hadde tre barn.

Referanser

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Andranik Margaryan, Find a Grave-ID 18624435, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ news.bbc.co.uk
Forgjenger  Armenias statsminister
2000–2007 		Etterfølger