Betydningen av André Claveau i vårt moderne samfunn er ubestridelig. Siden antikken har André Claveau spilt en avgjørende rolle i menneskehetens utvikling. Enten som studieemne i ulike akademiske disipliner, som hovedperson i sosiale bevegelser eller som emblematisk skikkelse i populærkulturen, har André Claveau satt et uutslettelig preg på verdenshistorien. Dens innflytelse strekker seg til alle aspekter av livet, fra politikk til økonomi, gjennom vitenskap, kunst og teknologi. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til André Claveau, utforske dets innvirkning på ulike sfærer av moderne liv og reflektere over dets relevans i fremtiden.
André Claveau | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | André Marcel Claveau 29. des. 1911[1] ![]() Paris[1] | ||
Død | 4. juli 2003[1][2][3][4]![]() Agen[1][5][6] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, plateartist, artist, filmskuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | École Boulle | ||
Ektefelle | Odette Laure (1937–)[7] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Brassac | ||
Utmerkelser | Vinner av Eurovision Song Contest (1958)[8] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Ballade | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1936–1969 | ||
Plateselskap | Pathé-Marconi, Polydor Records, Philips | ||
IMDb | IMDb | ||
André Claveau (1911–2003) var en populær fransk chanson-sanger fra 1940- til 1960-årene. Han deltok også som skuespiller i flere filmer. Han er mest kjent for å ha vunnet Eurovision Song Contest 1958 for Frankrike med sangen «Dors, mon amour» («Sov min kjære»).
Claveau var sønn av en møbeltapetserer, og allerede som barn bestemte han seg for å bli møbelsnekker. Etter å ha vært lærling i snekkerfaget og møbelsnekkerfaget, fikk han plass ved den velrenommerte, kombinerte yrkesfagskolen og kunsthåndverksskolen École Boulle i Paris.[9] Han jobbet senere som grafisk designer og smykkedesigner, og var også scenograf for flere teaterproduksjoner, blant annet Jean Anouilhs skuespill «L'Hérmine». Han lagde også plakatene til flere forestillinger og konserter, blant annet for sangerne Damia og Jean Lumière.
I 1936 gikk han av med seieren i en chanson-konkurranse for amatører som ble arrangert av radiostasjonen Le Poste parisien, og som ble kalt «Premières Chances». Dette førte til at han ble han kjent med chansonforfatteren og komponisten Alexandre Siniavine. De neste seks årene opptrådte Claveau på forskjellige scener i Paris, som Mogador (1939), Pacra (1940) og Européen (1941) – han hadde ikke solokonserter i denne perioden, men stod på programmet sammen med en rekke andre artister som opptrådte i et format som også på fransk er kjent under det engelske begrepet «music hall».
Han fikk et gjennombrudd under andre verdenskrig, nærmere bestemt i 1942, da 27 år gamle Claveau ble oppdaget av agenten Marc Duthyl. Etter Paris' frigjøring fra den tyske okkupasjon sommeren 1944 gikk det to år da Claveau ble nektet å opptre i radio under henvisning til hans virksomhet under krigen, men etter hvert fikk han igjen slippe til på eteren. Han medvirket også i flere filmer i perioden 1947–1955.
Før han vant Eurovision Song Contest hadde han hatt en viss suksess i Europa med sangene «La Petite Diligence» og «La Ronde De L'Amour», som kom høyt på salgslistene flere steder. Vinnersangen hans fra Eurovision Song Contest 1958 var komponert av Pierre Delanoë og med tekst skrevet av Hubert Giraud.
Mot slutten av 1960-årene begynte karrieren hans å bli på hell. Han sluttet han å opptre, og trakk seg helt og holdent tilbake fra det offentlige liv.
Han døde den 4. juli 2003 i en alder av 87 år.