I dagens verden har Andrássy út fått stor relevans, og genererer en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Andrássy út utløst endeløse debatter og motstridende meninger, og blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Det spiller ingen rolle om Andrássy út er innen politikk, vitenskap, kultur eller et hvilket som helst annet felt, dens innflytelse er ubestridelig og dens tilstedeværelse er konstant på daglig basis. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Andrássy út og dens innvirkning på samfunnet vårt i dag.
Budapest, med Donaus bredd, slottshøyden og Andrássy út. | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Innskrevet | 2002 | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 400bis | ||
Andrássy út (Andrássygaten) er en gate i Ungarns hovedstad Budapest, bygget i perioden fra 1872 til 1885. Gaten er oppkalt etter tidligere statsminister Gyula Andrássy (1823–1890). Under gaten går Millennium undergrunnsbane bygget i perioden 1893 til 1896, den første i sitt slag på det europeiske kontinent. Gaten og undergrunnsbanen ble i 2002 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Etter at det osmanske riket hadde trukket seg tilbake, begynte rehabiliteringen av Budapest mot slutten av 1700-tallet. Det ungarske vitenskapsakademi ble bygget i 1862, parlamentet ble oppført fra 1884 til 1904 og Kjedebroen (Széchenyi lánchíd) kom i 1849. Broen symboliserte sammenslåingen av Buda og Pest, som riktignok ikke ble gjennomført formelt før i 1873. Da Andrássy út ble bygget, var den et symbol på utviklingen av Budapest til en europeisk metropol.[1] Gaten er oppkalt etter tidligere statsminister Gyula Andrassy som var en sentral pådriver for byggingen.[2]
Gaten og undergrunnsbanen ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 2002 som en tilføyelse. Allerede i 1987 var slottshøyden på Budasiden og Donaus bredder i Budapest oppført som verdensarv.[1]
Gaten ligger i bydelen Pest, på Donaus venstre bredd. Den er ca. 2,5 kilometer lang, og strekker seg fra gaten Bajcsy-Zsilinszky út,sørøst for Szent István-bazilika (Sankt Stefan-basilikaen), til Hősök tere (Heltenes plass) ved Városliget (byparken). Langs gaten ligger blant annet Den ungarske statsopera. Karakteristiske kryss i gaten er Oktogon-plassen og Kodály körönd, oppkalt etter Zoltán Kodály.[1]