Analytisk funksjon
I dagens verden er Analytisk funksjon et tema av konstant interesse og dekker et bredt spekter av aspekter. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på den globale økonomien, har Analytisk funksjon blitt et samlingspunkt i hverdagslige samtaler. Med en påvirkning som overskrider grenser og kulturer, har Analytisk funksjon posisjonert seg som et aktuelt og stadig utviklende tema. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Analytisk funksjon, med sikte på å forstå dens betydning i den nåværende konteksten og dens projeksjon for fremtiden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En analytisk funksjon er en matematisk funksjon, som i rundt hvert punkt i sitt definisjonsområde kan beskrives som en konvergent potensrekke. Funksjonen f(x) er analytisk i punktet p dersom den kan uttrykkes som en konvergent potensrekke i et intervall omkring p dersom det er snakk om reelle analytiske funksjoner eller en sirkelskive omkring p i det komplekse tilfellet. Dersom f(x) er analytisk i hvert punkt i sitt definisjonsområde, kalles den bare en analytisk funksjon eller en Cω-glatt funksjon. Reelle analytiske funksjoner er definert i åpne områder i den relle tall-linjen og tar relle verdier, mens komplekse analytiske funksjoner er definert i åpne områder i det komplekse tallplanet og tar komplekse verdier. Komplekse analytiske funksjoner sies også å være holomorfe. En hel funksjon er en holomorf funksjon som er definert i hele det komplekse planet.
Egenskaper til analytiske funksjoner
- Enhver sum, og ethvert produkt av analytiske funksjoner er analytiske. Likeledes er sammensetningen av to analytiske funksjoner analytisk.
- Den inverse til en analytisk funksjon uten nullpunkter er analytisk. Det er også den inverse av en speilvendt analytisk funksjon hvis deriverte aldri har verdien null.
- En analytisk funksjon er alltid glatt.
- Et polynom kan ikke ha flere nullpunkter enn polynomgraden tilsier. Et lignende men svakere utsagn, den såkalte identitetessetningen, gjelder for analytiske funksjoner. Hvis mengden av nullpunkter til en analytisk funksjon har et opphopningspunkt i funksjonens definsjonsområde, er funksjonen identisk lik null i den sammenhengskomponenten til definisjonsområdet der opphopningspunktet ligger. Formelt kan dette fremstilles som følger: Hvis zn er en følge, slik at f(rn) = 0 for alle n og denne følgen konvergerer mot et punkt z i definisjonsområdet D, så er f identisk lik null i sammenhengskomponenten til D som inneholder z. Dette innebærer at to analytiske funksjoner som begge er definert på et sammehengenede område og som stemmer overens på en mengde med et opphopningspunkt i det felles definisjonsområdet er identisk like.