I dagens verden er Amund Helland et tema med stor relevans og prominens. Enten det er en historisk begivenhet, en fremtredende figur, et sosialt fenomen eller et hvilket som helst annet interesseområde, har Amund Helland fanget oppmerksomheten og interessen til utallige mennesker rundt om i verden. Denne artikkelen søker å utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Amund Helland, og tilbyr en fullstendig og detaljert visjon som lar leserne grundig forstå dette emnet og dets innvirkning på ulike områder av samfunnet. Gjennom en mangefasettert tilnærming skal ulike perspektiver tas opp og ulike synspunkter presenteres, med mål om å berike kunnskap og oppmuntre til refleksjon rundt Amund Helland.
Amund Helland | |||
---|---|---|---|
![]() Amund Helland. Tegning av Othar Holmboe fra Korsaren 1895. Karikaturen henspiller på Hellands kamp for å få tettet et «hull» i berglovens §8. | |||
Født | 11. okt. 1846[1]![]() Bergen | ||
Død | 15. nov. 1918[1]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, professor, glasiolog, skribent, geolog ![]() | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
Amund Theodor Helland (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. oktober 1918 i Kristiania) var en norsk geolog og politiker (Venstre).[3]
Han ble cand.min. i 1868, og ble i 1885 ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i et ekstraordinært professorat i bergbygningslære og geologi, et embete han beholdt til sin død.
Helland var en allsidig person. I dag huskes han best som kulturgeograf, og hans omfattende verk Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet i førtito tykke bind, er i format og omfang en unik kilde til landet i denne tiden. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk.
I sin samtid var han ansett som en fargerik og aparte karakter. Han skal ha hatt meget sterke sym- og antipatier, og vært kompromissløs i både utsagn og handlinger. I boken Blant lærde og ulærde : anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv omtales han som «lite opptatt av korrekt form», og som årsak til at han ikke ble innvalgt til Videnskapsakademiet, oppgis hans «radikale synspunkter og polemiske grovheter».[4] I 1887 utga han anonymt boken 1300 udtalelser af og i Morgenbladet, der han kronologisk gjenga et utvalg av avisens redaksjonelle ytringer gjennom 20 år. Helland selv befant seg langt til venstre i sitt politiske syn, mens Morgenbladet var kjent som svært høyreorientert med krasse utfall mot meningsmotstandere på venstresiden. I forordet skrev Helland: «At her er anført Udtalelser om Mænd af forskjellige politiske Partier, vil allerede fremgaa deraf, at Bogen begynder med Hr. Amtmand Aall, knehøne, og ender med Hr. Lensmand Øverland, blind Bersærk og Tyran.»[4] Hellands karakteristikker av samer kategoriserte disse som å befinne seg på et laverestående utviklingstrinn. Om sin kollega Thekla Resvoll «Hon er en meget betydelig vitenskapsmann, eg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunde nå så langt». Helland var også utdanningspolitisk interessert, og ivret for universitetets autonomi i forhold til de økonomiske bidragsytere og professorers frihet i forhold til rektor.
Erik Werenskiold malte et frodig portrett av Helland i 1885.[5]