Amasonitt
I dagens verden har Amasonitt blitt et tema med stor relevans og interesse. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Amasonitt fått en betydning som overskrider grenser og har blitt et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. Fra politikk til populærkultur har Amasonitt satt sitt preg på samtidens samfunn, generert motstridende meninger og dype refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Amasonitt, analysere dens innvirkning på forskjellige sfærer og reflektere over dens innflytelse på hverdagen vår.
Amasonitt er en variant av mikroklin (K) i feltspatgruppen som inneholder spormengder (ppm) av bly, vann (OH), eller vakanser i gitterstrukturen, og som dermed gir mineralet en karakteristisk grønnlig farge. Ved å varme amasonitt opp til over 400 grader celsius mister mineralet sin grønnfarge, slik at amasonitt primært dannes under lave temperaturer. Fargen kan variere i ulike turkisgrønne nyanser. Amasonitt er en halvedelsten og slipes ofte til smykker. Navnet kommer fra Amazonas. Forekomster for mineralet finnes i Brasil, India, Kenya, Madagaskar, Namibia, Russland, USA. Kjente norske lokaliteter er blant annet amasonitt pegmatittene i Tørdal og Evje-Iveland, samt Hamarøy og Drag i Tysfjord.
Funn i Norge
I Norge er amasonitt funnet på en rekke lokaliteter:
- Evje i Aust-Agder
- Fauske i Nordland
- Grønøy i Nordland
- Hamarøy i Nordland
- Iveland i Aust-Agder
- Jotunheimen i Oppland
- Leira i Oppland
- Namdalen i Nord-Trøndelag
- Nissedal i Telemark
- Skjåk i Oppland
- Totenåsen i Oppland/Akershus
- Tørdal i Telemark
Se også
Kilder
- Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995