I dagens verden har Alfred Wotquenne fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller dens betydning i den økonomiske sfæren, er Alfred Wotquenne et tema som ikke går upåaktet hen. Over tid har vi vært vitne til hvordan Alfred Wotquenne har utviklet seg og tilpasset seg de skiftende omstendighetene i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Alfred Wotquenne og dens relevans i dag. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, vil vi analysere hvordan Alfred Wotquenne har markert et før og etter i ulike aspekter av dagliglivet.
Alfred Wotquenne | |||
---|---|---|---|
Født | 25. jan. 1867[1][2][3]![]() Lobbes | ||
Død | 25. sep. 1939[1][2][3]![]() Antibes | ||
Beskjeftigelse | Bibliotekar, musikkforsker, sakprosaforfatter ![]() | ||
Utdannet ved | Det kongelige konservatorium i Brussel | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Alfred Wotquenne (1867–1939) var en belgisk bibliotekar og musikkviter, i dag mest kjent for å ha katalogisert verkene til komponistene Christoph Willibald Gluck og Carl Philipp Emanuel Bach.
Wotquenne studerte ved konservatoriet i Brussel. Mellom 1894 og 1918 arbeidet han som bibliotekar og gjorde et stort arbeid med å samle og katalogisere musikkverk. Eksempelvis deltok han i utgivelsen av en komplett fortegnelse over André Grétrys verk og etterlot seg flere tematiske kataloger på manuskriptform, for eksempel over Giuseppe Tartinis sonater.