I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Alfred Beamish på dagens samfunn. Siden sin opptreden på den globale scenen har Alfred Beamish vakt stor interesse og har skapt utallige debatter på ulike områder, som politikk, kultur, teknologi eller vitenskap. I denne forstand foreslår vi en omfattende analyse av hvordan Alfred Beamish har forvandlet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi undersøke både de positive sidene og utfordringene som Alfred Beamish gir for samfunnet vårt, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette fenomenet.
Alfred Beamish | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Alfred Ernest Beamish 6. aug. 1879[1] ![]() Richmond upon Thames | ||
Død | 28. feb. 1944[2]![]() Nairn | ||
Beskjeftigelse | Tennisspiller ![]() | ||
Ektefelle | Geraldine Beamish (1911–)[3] | ||
Far | Alfred Beamish[4] | ||
Mor | Selina Taylor White Prichard[4] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Alfred Beamish (født 6. august 1879, død 28. februar 1944) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.
Beamish vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Sammen med Charles Dixon kom han på tredjeplass doubleturneringen innendørs. De tapte semifinalen til det franske doubleparet André Gobert / Maurice Germot med 0 – 3 i sett. I kampen om bronsemedaljene vant de over sine landsmenn Herbert Barrett / Arthur Gore med 6-2, 0-6, 10-8, 2-6, 6-3.
Beamish har også spilt i to finaler i Australian Open, i både singel- og doublefinalen i 1912, men tapte begge.