Alf Landon
I dagens verden har Alf Landon blitt stadig viktigere. Enten det er innen helse, teknologi, utdanning eller et hvilket som helst annet felt, har Alf Landon fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Gjennom årene har vi vært vitne til hvordan Alf Landon har utviklet seg og blitt et sentralt tema i samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Alf Landon, fra historien til dens nåværende applikasjoner, med mål om å gi en fullstendig og detaljert oversikt over viktigheten i dagens verden.
| Alf Landon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. sep. 1887[1][2][3] West Middlesex | ||
| Død | 12. okt. 1987[1][2][3] (100 år) Topeka | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | University of Kansas | ||
| Barn | Nancy Kassebaum | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Kansas’ 26. guvernør | |||
| 9. januar 1933–11. januar 1937 | |||
| Forgjenger | Harry H. Woodring | ||
| Etterfølger | Walter A. Huxman | ||
Alfred Mossman Landon (1887–1987) var en amerikansk politiker og forretningsmann. Han var guvernør i delstaten Kansas fra 1933 til 1937 og republikanernes presidentkandidat ved valget i 1936, men tapte stort mot sittende president Franklin D. Roosevelt. Landon var en progressiv republikaner og støttet mye av New Deal-politikken og senere Great Society-programmet.
Liv og virke
Bakgrunn
Alf Landon ble født i Pennsylvania, men vokste opp i Marietta i Ohio. Han flyttet til Kansas sammen med resten av familien da han var 17 år gammel.
Yrkerskarrière
Etter eksamen ved University of Kansas i 1908 gjorde han karrière i bankvesenet. I 1912 gikk han inn i den voksende oljeindustrien. Under den første verdenskrig var Landon i United States Army som løytnant i kjemisk krigføring. I 1929 hadde oljevirksomheten i Kansas gjort ham til millionær.
Alf Landons datter, Nancy Kassebaum, er tidligere senator for Kansas og gift med Howard Baker.
Politisk karrière
Ved valget i 1912 støttet Landon Theodore Roosevelt og Det progressive parti. I 1922 var Landon sekretær for Kansas’ guvernør, og ble kjent som leder for de liberale republikanerne i delstaten.
Han ble valgt til formann for Kansas republikanske parti i 1928, og ledet republikanernes vellykkede president- og guvernørvalgkamp i Kansas det året. Landon ble valgt til guvernør i Kansas under den store depresjonen i 1932. Han ble gjenvalgt i 1934, og ble den eneste republikanske guvernøren i USA som ble gjenvalgt det året. Han fikk et godt rykte på seg for å ha balansert delstatens budsjetter, og for å ha senket skattene. Landon er ofte beskrevet som en økonomisk konservativ som samtidig mente at det offentlige hadde et signifikant ansvar for sosiale forhold. Han støttet deler av President Franklin D. Roosevelts New Deal, men var motstander av fagforeninger.
Han ble valgt til republikanernes presidentkandidat ved partiets landsmøte i 1936, med Roosevelts fremtidige marineminister Frank Knox som visepresidentkandidat. Landon viste seg å være en ineffektiv kandidat som sjelden reiste. De fleste angrepene mot Roosevelt ble utarbeidet av republikanske tilhengere, ikke Landon selv. I de to månedene etter å ha blitt nominert, drev ikke Landon valgkamp overhodet. Spaltist Westbrook Pegler skrev følgende i tidsskriftet Time den 31. august 1936:
«Det ser ut til å være noe mystisk rundt forsvinningen av Alfred M. Landon fra Topeka i Kansas. Byrået for savnede personer har sendt rundt en plakat med et bilde av Hr. Landon, og andre kjennetegn. Om noen har informasjon om hvor han kan befinne seg, bes melde seg direkte til Republikanernes nasjonale valgkampkomité.»
Valgresultatet skulle vise seg å være entydig: Selv om Landon fikk nesten 17 millioner stemmer, og fikk støtte fra stjernen Jesse Owens, tapte han med mer enn 10 millioner stemmer mot Roosevelt. Han tapte hjemstaten Kansas, og vant kun i Maine og Vermont. Landon fikk dermed åtte valgmannsstemmer, mot Roosevelts 523. Roosevelts vant dermed i det største valgskredet siden valget i 1820.
Referanser
Eksterne lenker
- Minneord i New York Times, 13. oktober 1987