Alf Bugge
I Alf Bugge-verdenen er det uendelige aspekter og detaljer som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Alf Bugge fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten gjennom historie, vitenskap, musikk, kunst eller et hvilket som helst annet felt, fortsetter Alf Bugge å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og kulturer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Alf Bugge, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på dagens samfunn. Fra begynnelsen til i dag har Alf Bugge satt et uutslettelig preg på historien og vil garantert forbli relevant for fremtidige generasjoner.
| Alf Bugge | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. feb. 1887[1][2] Horten[1] | ||
| Død | 11. jan. 1973[1][2] (85 år) Folldal[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Ektefelle | Pet Bugge (1915–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Egnund kapell[1] | ||
Alf Bugge (1887–1973) var en norsk arkitekt. Han var gift med barnebokforfatteren og tekstilkunstneren Pet Bugge.[4]
Utdannelse
Etter artium i 1905 studerte Bugge 1907–1910 teologi og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo,[4] og han ble immatrikulert ved Norges tekniske høgskole i Trondheim i 1910.[5] Han ble uteksaminert ved arkitektavdelingen der i 1914.
Yrkesliv
Bugge var assistent ved stadsarkitektens kontor i Trondheim 1917–18. Han var stadsarkitekt og bygningssjef i Kristiansund i 1919 og var fra 1920 byarkitekt i Drammen. I 1938–40 hadde han privat praksis i Oslo. I 1940–50 var han distriktsarkitekt i Nord-Norge, og etter krigen bidro han til gjenreisingen der. I 1950–67 var han Husbankens distriktsarkitekt for Telemark med tilhold i Porsgrunn, samtidig som han hadde privat praksis der.[4]
Bugge tegnet en rekke forskjellige bygningstyper: boliger, skoler, gamlehjem, sykehus, turnhall, samfunnshus, bryggeri, kapeller, krematorium. Han tegnet også byflagget for Drammen.[6] Han har med det satt et visst preg på Drammen og andre steder der han har virket. Stilmessig beveget Bugge seg gjennom årene fra historisme (nyrenessanse, nybarokk) over mot funksjonalisme.
Tillitsverv
I tillegg hadde han helt fra studietiden en rekke tillitsverv. Som student var han formann i Studentersamfundet i Trondhjem, og senere ledet han Buskerud-avdelingen av Fortidsminneforeningen, Nordlands arkitektforening og Drammens kommunale byggekomité. Han var jurymedlem ved en rekke arkitektkonkurranser.[4]
Etterlatte papirer
Byarkitektens konter i Drammen har et arkiv etter Bugge og fikk i 2018 bevilget penger til digitalisering av tegningene.[7] I arkivene er også tegninger til en rekke bygg som ikke ble realisert, eller som ble betydelig endret underveis.
Bugge er gravlagt ved Egnund kapell i Folldal.[8]
Verker i utvalg
- Prosjektering av Øren Haveby, Drammen (på folkemunne kalt «Jerusalem», 40 hus med 77 leiligheter) (1920–23)[9][10][11]
- Overlærerbolig, Telthusgata 8, Drammen (1921)[12]
- «Johan Brusgaards minne», firemannsbolig i mur for Drammens sanitetsforening, Hotvetveien 59–61 (1923)[13]
- Ominnredning av Fattighuset i Kroken på Tangen i Drammen til sosialbolig (1923)[14]
- To firemannsboliger i tre for Drammens sanitetsforening (1926)[15]
- Drammen krematorium (1926)
- Slaktehuset på Grønland, Kreftings gate 37, Drammen (1930)[16]
- Rundtom 3T, transformatorstasjon på Rundtom i Drammen (1932)[17][18]
- Drammen tekniske aftenskole, Tollbugata 42, bygget inntil Strømsø rådhus (1932)[19][20]
- Ombygging av gravkapellet på Tangen kirkegård i Drammen (1932)[21][22]
- Tårn på Landfalløya kapell, Drammen (1933)[22]
- Turnhallen, Danvikgata 27, Drammen (1934)[23]
- Musikkpaviljong i byparken i Drammen (ca. 1935)[5][24]
- Tverken sportskapell, Drammen (tegnet 1935, innviet 1938)
-
Drammen krematorium -
Landfalløya kapell -
Tverken sportskapell -
Paviljongen i byparken i Drammen
Referanser
- ^ a b c d e byleksikon.drmk.no
- ^ a b www.strindahistorielag.no
- ^ Hvem er Hvem?
- ^ a b c d Bjørn Steenstrup, red. (1968). «Bugge, Alf». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 88.
- ^ a b Wiki Stranda: Alf Bugge
- ^ Drammen byleksikon: Byflagg
- ^ Wold, Elisabeth Helgeland (26. januar 2018). «– Dette er gull for hele byen». Dagsavisen Fremtiden. Besøkt 27. juli 2021.
- ^ «Bugge, Alf (3.2.1887–11.1.1973) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. februar 2025.
- ^ Johan-Ditlef Martens (2000). Århundrets norske boligprosjekter 1900–2000. Norsk arkitekturmuseum. s. 76–77.
- ^ Sellæg (1996), s. 31–32.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 289.
- ^ Sellæg (1993), s. 75.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 231.
- ^ Sellæg (1996), s. 11.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 557.
- ^ Drammen byleksikon: Drammen kommunale slaktehus
- ^ Sellæg (1993), s. 42.
- ^ Sellæg (1993), s. 74.
- ^ Sellæg (1996), s. 36.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 567.
- ^ Drammen byleksikon: Tangen gravkapell
- ^ a b Thorson og Nøkleby (1981), s. 556.
- ^ Sellæg (1993), s. 70.
- ^ Drammen byleksikon: Parken
Litteratur
- Georg Brochmann, red. (1934). Vi fra NTH, de første ti kull: 1910-1919. Dreyer. s. 21–22.
- Drammen byleksikon: Bugge, Alf (3.2.1887–11.1.1973)
- Jo Sellæg (1993). Hus i sentrum. Bevaring av kulturminner i Drammen sentrum. Byplankontoret i Drammen kommune.
- Jo Sellæg (1996). Hus for folk flest. Sosial boligbygging i Drammen : Drammen boligbyggelag 1946–1996. ISBN 8299405505.
- Odd W. Thorson og Berit Nøkleby (1981). Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. IV. Drammen kommune.
Eksterne lenker
- Arkivet etter byarkitekten i Drammen (Drammen byarkiv på Facebook)