I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Alexander Van der Bellen, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi ta for oss dens mange fasetter og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom en uttømmende og grundig analyse søker vi å belyse ulike aspekter knyttet til Alexander Van der Bellen, og gir verdifull informasjon og ulike perspektiver for å berike kunnskapen til våre lesere. Ved å eksponere data, vitnesbyrd og relevante studier har vi som mål å tilby en fullstendig og objektiv visjon som lar oss forstå viktigheten av Alexander Van der Bellen i ulike kontekster og situasjoner.
Alexander Van der Bellen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. jan. 1944[1][2][3][4]![]() Wien (Østerrike)[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, universitetslærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Diplomutdanning (1966)[4] doktorgrad i økonomi (1970)[4] | ||
Utdannet ved | Innsbruck akademiske gymnas (1954–1962)[4] Universität Innsbruck (ukjent–1966) (studieretning: samfunnsøkonomi, akademisk grad: Master of Economics)[4] University of Innsbruck. 1669 - Wissenschafft Gesellschaft (ukjent–1970) (studieretning: samfunnsøkonomi, akademisk grad: doktorgrad i økonomi)[4] | ||
Utdannelse | Dr.oecon. | ||
Ektefelle | Brigitte Van der Bellen (–2015) (avslutningsårsak: skilsmisse)[5] Doris Schmidauer (2015–)[6] | ||
Far | Alexander Van der Bellen | ||
Mor | Alma Van der Bellen | ||
Barn | Nicolai Van der Bellen Florian Van der Bellen | ||
Parti | Die Grünen – Die grüne Alternative Sozialdemokratische Partei Österreichs (–) | ||
Nasjonalitet | Østerrike (1958–)[7] Estland (1944–)[8] | ||
Medlem av | Den østerrikske forening for utenrikspolitikk og de forente nasjoner[9] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Æresborgerskap (av: Kaunertal)[10] Storkjede av Santiago av sverdets orden[11] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden[12] 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2019) (deles ut av: Andrej Kiska, Slovakias president)[13] 1. klasse av Den hvite løves orden[14] | ||
Nettsted | www![]() | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Alexander Van der Bellen (født 18. januar 1944 i Wien) er en østerriksk samfunnsøkonom, professor, tidligere dekan og politiker som fra 26. januar 2017 er Østerrikes president; han begynte sin andre periode i januar 2023 etter å ha blitt gjenvalgt. Han var fra 1997 til 2008 talsperson for Die Grünen – Die grüne Alternative.[15]
Van der Bellen ble født 1944 i Wien. Hans mor var estisk og hans far russisk med nederlandske aner.[16]
Familien stammet fra en nederlandsk glassmester som utvandret fra Nederland til Russland rundt 1763. Der ble familien opptatt i adelen og tilhørte de mer velstående i Pskov-området. Alexander Van der Bellens bestefar, som hadde samme navn, var en liberal politiker som var aktiv i lokalregjeringen for Pskov forut for oktoberrevolusjonen. I 1919 flyktet hans besteforeldre, far og onkel fra bolsjevikene og slo seg ned i det nylig uavhengige Estland. Slektsnavnet ble stavet von der Bellen i Russland, men familien endret dette til Van der Bellen da de forlot landet.[17]
Da Estland ble invadert av russerne i 1940, flyktet hans foreldre Alexander og Alma Van der Bellen til Tyskland, der de havnet i en flyktningleir. De slo seg etter hvert ned i Wien. Da Den røde armé nærmet seg mot slutten av annen verdenskrig, flyktet familien til Kaunertal i Tirol, der Alexander vokste opp.[18]
Han tok sin matura (videregående skole) i Innsbruck, og studerte deretter samfunnsøkonomi ved Universität Innsbruck. Van der Bellen tok doktorgraden i økonomi i 1970. Han var dekan for fakultetet for samfunnsfag og økonomi ved Universitetet i Wien fra 1990 til 1994.[19]
Van der Bellen har hovedsakelig forsket innen planlegging og finansiering av offentlig sektor, infrastrukturfinansiering, skattepolitikk, statlig reguleringspolitikk, offentlige oppgaver, offentlige virksomheter og miljø- og samferdselspolitikk.
Van der Bellen var fremdeles medlem av SPÖ da han i 1992 stilte til valg for De grønne som Østerrikes riksrevisor (Rechnungshofpräsident). Kort tid etter ble han medlem av Nasjonalrådet. I 1992 ble han fraksjonsleder (Klubobmann) for De grønne i Nasjonalrådet. Ved landdagsvalget i Wien 2010 ble Van der Bellen kumulert fra 29. til førsteplass på De grønnes liste. Han valgte likevel å beholde sin plass i Nasjonalrådet.
Van der Bellen stilte som uavhengig kandidat ved presidentvalget i Østerrike 2016. I første valgomgang fikk han andreplass med 21 % av stemmene, etter Norbert Hofer med 35 % og foran kandidatene fra de tradisjonelt største partiene.[20] Han vant det svært jevne valget i andre valgomgang. Etter opptelling av forhåndsstemmen sto han med 50,35 % mot Hofers 49,64 %.[21] Forfatningsdomstolen annullerte valgomgangen på grunn av uregelmessigheter ved opptellingen av forhåndsstemmene og Van der Bellen kunne derfor ikke tiltre som president 8. juli 2016, slik planen var.[22] Andre valgomgang av presidentvalget måtte avvikles på nytt 4. desember 2016. Den foreløpige opptellingen av stemmene inkludert forhåndsstemmene avgitt per post, viste at Van der Bellen da fikk 53,8 % av stemmene, mot 46,2 % for Hofer.[23] Van der Bellen ble innsatt som president 26. januar 2017.[24]
Van der Bellen regnes som positivt innstilt til EU.[25]