Aleksitymi

I denne artikkelen vil vi utforske en rekke aspekter knyttet til Aleksitymi, fra dens opprinnelse til dens nåværende innvirkning på samfunnet. Vi vil analysere dens utvikling over tid, så vel som dens relevans i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som eksisterer rundt Aleksitymi, med mål om å tilby en helhetlig visjon som lar oss forstå dens sanne betydning. Gjennom denne dybdeanalysen søker vi å gi leseren en bredere og mer fullstendig forståelse av Aleksitymi, og tar for seg alle relevante aspekter som omfatter dette emnet.

Aleksitymi, også skrevet aleksithymi og alexithymi, («uten ord for følelser», av gresk prefiks ἀ- (a-, norsk prefiks 'u-' / 'ikke'), λέξις (lexis, 'ord'), og θῡμός (thymos, 'følelser')) er en fagterm i psykologien for en persons manglende evne til å oppfatte og sette ord på sine egne følelser.[1][2] Selv om fenomenet aleksitymi har vært kjent i århundrer så er selve fagtermen relativt ny, men har allerede blitt et etablert begrep innen psykologien.

Aleksitymi er ofte observert blant autister, hvor studier har vist at mellom 60 % og 85 % av personer med autismespekterforstyrrelse har aleksitymi.[3][4][5] Personer med posttraumatisk stresslidelse har også økt forekomst av aleksitymi.[6][7]

Referanser

  1. ^ Malt, Ulrik. (2018, 20. februar). aleksitymi. I Store norske leksikon. Hentet 24. september 2019 fra https://snl.no/aleksitymi
  2. ^ Sifneos PE. The prevalence of 'alexithymic' characteristics in psychosomatic patients. Psychotherapy and psychosomatics, 22 (2):255-262, 1973
  3. ^ Hogeveen, Jeremy (1. januar 2021). «Chapter 3 - Alexithymia». I Heilman, Kenneth M. Handbook of Clinical Neurology. 183. Elsevier. s. 47–62. Besøkt 31. oktober 2024. 
  4. ^ Shah, Punit; Hall, Richard; Catmur, Caroline; Bird, Geoffrey (1. august 2016). «Alexithymia, not autism, is associated with impaired interoception». Cortex. 81: 215–220. ISSN 0010-9452. doi:10.1016/j.cortex.2016.03.021. Besøkt 31. oktober 2024. 
  5. ^ Hill, Elisabeth; Berthoz, Sylvie; Frith, Uta (1. april 2004). «Brief Report: Cognitive Processing of Own Emotions in Individuals with Autistic Spectrum Disorder and in Their Relatives». Journal of Autism and Developmental Disorders. 2 (på engelsk). 34: 229–235. ISSN 1573-3432. doi:10.1023/B:JADD.0000022613.41399.14. Besøkt 31. oktober 2024. 
  6. ^ Shipko, Stuart; Alvarez, William A.; Noviello, Nicholas (16. februar 2010). «Towards a Teleological Model of Alexithymia: Alexithymia and Post-Traumatic Stress Disorder». Psychotherapy and Psychosomatics. 2. 39: 122–126. ISSN 0033-3190. doi:10.1159/000287730. Besøkt 31. oktober 2024. 
  7. ^ Yehuda, Rachel; Steiner, Ann; Kahana, Boaz; Binder‐Brynes, Karen; Southwick, Steven M.; Zemelman, Shelly; Giller, Earl L. (1997). «Alexithymia in holocaust survivors with and without PTSD». Journal of Traumatic Stress. 1 (på engelsk). 10: 93–100. ISSN 0894-9867. doi:10.1002/jts.2490100108. Besøkt 31. oktober 2024. 

Litteratur

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.